![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d5/%25D0%2586%25D0%25B2%25D0%25B0%25D0%25BD_%25D0%25AF%25D0%25BA%25D0%25BE%25D0%25B2%25D0%25B8%25D1%2587_%25D0%25A4%25D1%2580%25D0%25B0%25D0%25BD%25D0%25BA%25D0%25BE.jpg/640px-%25D0%2586%25D0%25B2%25D0%25B0%25D0%25BD_%25D0%25AF%25D0%25BA%25D0%25BE%25D0%25B2%25D0%25B8%25D1%2587_%25D0%25A4%25D1%2580%25D0%25B0%25D0%25BD%25D0%25BA%25D0%25BE.jpg&w=640&q=50)
Ivan Franko
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ivan Jakovytsj Franko (ukrainsk: Іва́н Я́кович Франко́; russisk: Иван Яковлевич Франко Ivan Jakovlevitsj Franko; født 27. august 1856 i Nahujevytsji, Galizien i Østerrike-Ungarn, død 28. mai 1916 i Lemberg, keiserdømmet Østerrike) var en østerriksk ukrainskspråklig forfatter.[8]
Quick Facts Født, Død ...
Ivan Franko | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 27. aug. 1856[1][2][3][4]![]() Nahujevytsji (Kongedømmet Galicia og Lodomeria)[2][5] | ||
Død | 28. mai 1916[1][2][3][4]![]() Lviv (Østerrike-Ungarn, Cisleithania, Kongedømmet Galicia og Lodomeria)[2][6] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, journalist, lyriker, kulturhistoriker, dramatiker, oversetter, samfunnsøkonom, litteraturkritiker, politiker, translation into Ukrainian ![]() | ||
Akademisk grad | Ph.d. | ||
Utdannet ved | Universitetet i Lviv (1875–) (studieretning: filosofi) Universitetet i Tsjernivtsi (1891–) Universitetet i Wien (studieretning: filosofi, akademisk grad: ph.d.) | ||
Ektefelle | Olha Franko | ||
Barn | Petro Franko Anna Klyuchko Taras Franko Andriy Franko | ||
Parti | Ukrainian Radical Party | ||
Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
Gravlagt | Lytsjakiv-kirkegården[7] | ||
Medlem av | Shevchenko Scientific Society | ||
Close
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/33/IvanFranko1886.jpg/250px-IvanFranko1886.jpg)
Franko var kunnskapsrik og hadde en betydelig arbeidskapasitet.[trenger referanse] Han var dikter, prosaforfatter, dramatiker, litteraturkritiker, litteraturhistoriker, oversetter og publisist. Ledemotivene i hans verker var ofte tatt fra hans eget hverdagsliv og ukrainernes kamp for tilværelsen, men det fantes også mange innslag fra verdenslitteraturen.[trenger referanse]