Israels politiske system tar utgangspunkt i en parlamentarisk, representativ og demokratisk republikk, hvor statsministeren er regjeringssjef, og i et flerpartisystem der partiene velges av borgerne. Den utøvende makten, ved Regjeringen, den lovgivende makten, ved Knesset og den dømmende makten, ved Israels rettsvesen, er uavhengige av hverandre for å sikre gjensidig kontroll og balanse i systemet. Det politiske systemet i Staten Israel og hovedprinsippene er bestemt i 11 grunnleggende lover, i tillegg til prinsippene i selvstendighetserklæringen fra 14. mai 1948 og en rekke andre vedtatte lover. Men en grunnlov i vanlig forstand har man ikke kunnet bli enige om.
I selvstendighetserklæringen forlangte man at lovene fra det tidligere britiske mandatsystemet fortsatt skulle være gyldige, så vidt lovene ikke stred mot bestemmelsene vedtatt for å opprette Staten Israel i 1948 eller kom i konflikt med nye lover vedtatt av den lovgivende forsamlingen.
Lovgivende myndighet
Knesset er Israels lovgivende forsamlingen. Den består av 120 medlemmer og er et et-kammerssystem som tar sine beslutninger i plenarforsamlinger, og hvis verv utføres av 15 utvalgte.
Knessets medlemmer velges demokratisk ved valg hvert fjerde år. Hele landet består av én valgkrets. Sperregrensen til Knesset er på 2 % av de avgitte stemmene. Valgdagen er en helligdag. Statsministeren eller et flertall i Knesset kan utsette valg innenfor en valgperiode (i utide), hvilket har skjedd syv ganger siden mai 1948.
Alle israelske statsborgere (jøder, arabere, med flere) over 18 år har stemmerett. Som israelsk statsborger kan man velges til Knesset fra man er 21 år gammel (med enkelte unntakelser). Hvis man har hatt en offentlig stilling som president, dommer, høytstående offiser i hæren eller lignende kan man først velges når man har forlatt stillingen minst 100 dager før valget. Man kan heller ikke velges om man har en kriminell bakgrunn.
Utøvende myndighet
Den utøvende forsamlingen, regjeringen, er ansvarlig ovenfor Knesset og avhengig av parlamentariske tillitserklæringer. Regjeringen ledes av statsministeren, som skal være medlem av Knesset. De øvrige ministrene behøver ikke være folkevalgte, selv om de som regel er det. Regjeringen ivaretar inn- og utenlandske forhold samt sikkerhetsspørsmål.
Regjeringen skal ha et flertall på minst 61 medlemmer av Knessets 120 medlemmer for å kunne regjere. Ingen partier har noen gang hatt alene flertall i Israels historie. Alle regjeringer har vært basert på en koalisjon mellom flere partier.
Dømmende myndighet
Utdypende artikkel: Israels rettsvesen
Den dømmende myndigheten er uavhengig av både de lovgivende og utøvende myndighetene. Dette gjelder også de sekulære og religiøse domstolene for de forskjellige religionene i Israel. Systemet består av 3 nivåer av domstoler. Dommerne utnevnes av presidenten etter anbefaling fra en offentlig innstillingskomité.
I desember 1985 informerte Israel FN-sekretariatet om at det ikke lenger ville akseptere å være underlagt Den internasjonale domstolens avgjørelser.
Domstoler
De israelske sekulære domstolene består av et system på tre nivåer:
- Magistrat-domstolene fungerer som førsteinstansdomstol
- Distriktsrettene fungerer som ankeinstans, og fungerer også som førsteinstansdomstol i noen tilfeller
- Høyesterett er lokalisert i Jerusalem og fungerer som ankeinstans, og også som dømmende makt i tilfeller der statlige autoriteter blir anklaget for å ha brutt loven
Religiøse domstoler er unikt for det israelske rettsvesenet, og avgjør saker som har med lover om personlig status, spesielt ting som har med familie å gjøre. Tradisjonen har sine røtter fra tiden da området var underlagt Det osmanske riket, og ble videreført i Palestinamandatet under Storbritannia.
Utdypende artikkel: Israels president
Israels president er landets statssjef, og velges av Knesset for en mandatperiode på syv år. Tidligere var mandatperioden på fem år med muligheten til nyvalg.
Presidentens oppgave er blant annet å skrive under på alle lover, å etter parlamentsvalg utse en person til å danne regjering, utse dommere til Høyesterett etter forslag fra statsministeren, utse styrelsesordfører i riksbanken etter forslag fra statsministeren samt at presidenten har rett til å benåde fengslede. Foruten dette representerer presidenten landet utad, blant annet ved å ta imot diplomatiske besøk og skrive under avtaler med andre land.
Utdypende artikkel: Israels statsminister
Israels statsminister er den demokratiske valgte lederen av Israels regjering. Vanligvis er denne leder for det største partiet eller den største koalisjonen i Israels parlament, Knesset.
Etter parlamentsvalg utnevner Israels president en person til å danne en regjering, og om denne kan danne en regjering som består av en majoritet i Knesset blir denne statsminister.
I 1992 ble loven endret slik at statsministeren ble valgt direkte av folket. I 1996, 1999 og 2001 ble statsministeren valgt på denne måten, men i 2001 gikk man tilbake til det tidligere systemet da det ble vanskeligere å danne en regjering.
Israelsk politikk er preget av unike omstendigheter, og utfordrer ofte enkle måter å klassifisere et parti i det politiske spekteret. De ulike gruppene blir noen ganger assosiert med høyre- eller venstresiden, spesielt i internasjonal sammenheng, ettersom hvor de står i forhold til Midtøsten-konflikten.
De største politiske stridsspørsmålene innen israelsk politikk er:
- Hvordan konflikten mellom Israel, palestinerne og araberlandene (Midtøsten-konflikten) skal løses
- Forholdet mellom jødiske religiøse bevegelser
- Hvor stor innflytelse jødisk religiøst liv skal ha på den sekulære staten (se Den jødiske staten og religion i Israel)
- Økonomi- og handelsspørsmål (siste med andre nasjoner), sosiale fordelingsspørsmål
Utdypende artikkel: Israels distrikter
Administrativt er landet delt inn i seks områder, mehoz: Sentraldistriktet, Haifa-distriktet, Jerusalem-distriktet, Norddistriktet, Sørdistriktet og Tel Aviv-distriktet. Administrasjonen av distriktene er fastsatt av Innenriksdepartementet. Forsvarsdepartementet er ansvarlig for administrasjonen av de okkuperte områdene.
Utdypende artikkel: Israels utenlandske relasjoner
Staten Israel ble medlem av FN den 11. mai, 1949. I dag har Israel diplomatiske relasjoner med 162 stater. Antallet er forholdsvist lavt, da en stor del av Den muslimske verden ikke anerkjenner Israel som en legitim stat.[1] Innen israelsk utenrikspolitikk er forsøkene med å få fred med arabiske land som de har kjempet mot dem siden deres etablering, og å etablere kommersielle og kulturelle bånd med nasjoner rundt om i verden, høy prioritet.
Israel er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner, inkludert flere europeiske som observatør.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
