Irene av Athen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Irene av Athen (gresk: Εἰρήνη ἡ Ἀθηναία; født ca. 752, død 9. august 803), også kjent som Irene Sarantapechaina (gresk: Εἰρήνη Σαρανταπήχαινα), var en bysantinsk keiserinne. Hun var gift med Leo IV, som var keiser fra 775 til sin død i 780. Etter Leos død var Irene bysantinsk regent fra 780 til 790, ettersom hennes sønn Konstantin VI var mindreårig. Etter at Konstantin VI døde i 797 var Irene regjerende keiserinne fra 797 til 802.[8]
Irene av Athen | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 752[1][2][3][4] Athen | ||
Død | 9. aug. 803[2][3][5] Lesbos | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Leo IV (768–)[6][7] | ||
Barn | Konstantin VI | ||
Nasjonalitet | Østromerriket | ||
Gravlagt | Apostelkyrkja | ||
Se også liste over østromerske keisere |
Keiserinne Irene var den første kvinnelige hersker av Østromerriket. Hun er kjent for å ha tatt initiativ til det andre konsilet i Nikea og for at hun (kortvarig) fikk slutt på ikonoklasmen (et forbud mot avbilde guddommen). Hun var også kjent for sin sjenerøse økonomiske politikk, og for å være særlig vennlig innstilt til klostrene. Etter hennes død ble hun helgenerklært i den østlige ortodokse kirke.[9] I Vesten var hun mindre godt likt; både pave Leo III i Roma og Karl den store i Frankerriket mente at det var avskyelig at en kvinne skulle sitte med den politiske makten, og begge nektet således å anerkjenne henne som keiserinne av Østromerriket.[10]