Ion Antonescu
rumensk diplomat og politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ion Victor Antonescu (født 15. juni 1882 i Pitești i Argeș fylke i Romania, død 1. juni 1946 utenfor Jilava i Ilfov fylke)[8] var Romanias statsminister og conducător («leder») under andre verdenskrig, fra 4. september 1940 til 23. august 1944.[8]
Ion Antonescu | |||
---|---|---|---|
Født | 14. juni 1882 Pitești[1] | ||
Død | 1. juni 1946[2][3][4][5] (63 år) Jilava | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, diplomat | ||
Embete | |||
Utdannet ved | École spéciale militaire de Saint-Cyr | ||
Ektefelle | Maria Antonescu | ||
Parti | partiløs | ||
Nasjonalitet | Romania | ||
Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors Mikael den tapres orden Den tyske ørns fortjenesteorden Storkors av Finlands hvite roses orden (1941)[6] Grand Cross of the Order of the Cross of Liberty (1943)[7] | ||
Antonescu tilstrebet, som landets leder, stabilitet og han innskrenket forsamlingsfriheten og ytringsfriheten i landet. Antonescus dristigste beslutning var å slutte seg til Tysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941. Motivet var blant annet å gjenvinne Bessarabia og Bukovina, som Sovjetunionen hadde annektert 28. juni 1940 etter Molotov-Ribbentrop-paktens hemmelige tillegg.[9] De erobrede og gjenerobrede områdene ble satt under militær administrasjon, som var ineffektiv og katastrofal for befolkningen. Dette utviklet seg til holocaust og Antonescu medvirket slik til folkemord. Sovjetiske styrker brøt gjennom tyske og rumenske stillinger i Bessarabia under Jassy–Kishinev-operasjonen som begynte 20. august 1944. Kong Mikael fikk Antonescu arrestert 23. august, hvorpå Romania gikk over til de allierte.
Han var den første rumeneren til å bli dekorert med Jernkorsets ridderkors.[10]
Antonescu ble etter krigen dømt til døden for krigsforbrytelser og forræderi.