Invasjonen av Polen
september-oktober 1939 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Invasjonen av Polen var den Det nasjonalsosialistiske Tysklands og Sovjetunionens invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa. Invasjonen ble foretatt av tyske, sovjetiske og en liten kontingent slovakiske styrker. Invasjonen ble innledet av tyske soldater 1. september, deretter invaderte Den røde armé fra øst 17. september, og krigshandlingene endte 6. oktober, da Tyskland og Sovjetunionen okkuperte hele Polen.
Invasjonen av Polen | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
Fra venstre til høyre: tyske Junkers Ju 87 stupbombefly over Polen; slagskipet SMS «Schleswig-Holstein» beskyter den polskkontrollerte Westerplatte utenfor Fristaden Danzig; tyske soldater river ned en grensebom; tyske stridsvogner fra XIX. Panzerkorps i det nordlige Polen; tyske og sovjetiske tropper møtes i det østlige Polen; Luftwaffes bombardement av Warszawa. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Polen | Tyskland Republikken Slovakia Sovjetunionen | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Edward Rydz-Śmigły Wacław Stachiewicz | Fedor von Bock Gerd von Rundstedt Semjon Timosjenko | ||||||
Ingen av hovedaktørene ventet at dette skulle føre til en krig som kom til å overstige første verdenskrig i omfang og kostnad. Overfallet regnes som starten på andre verdenskrig i Europa, da Polens allierte, Storbritannia og Frankrike, erklærte krig mot Tyskland 3. september. Det var første gang tysk Blitzkrieg-taktikk ble brukt, en formel som skulle bli brukt gjentatte ganger de neste årene.
Etter et tysk-regissert polsk «angrep» 1. september, invaderte tyske styrker langs Polens vestre, søndre og nordre grenser. Polske styrker ble tvunget bort fra de lange grensene, og trakk seg østover. Etter polsk tap i slaget ved Bzura midt i september fikk tyskerne initiativet for alvor, og polakkene måtte trekke seg sørøstover. Planen var da at de skulle etablere forsvarslinjer i områdene nær grensen mot Romania og vente på alliert hjelp der. Den 17. september angrep Den røde armé østfra, i hemmelig samarbeid under Molotov-Ribbentrop-pakten som delte opp Øst-Europa mellom diktatorene Adolf Hitlers Tyskland og Josef Stalins Sovjetunionen.
I lys av dette overraskende angrepet bestemte polske myndigheter seg for å gi opp det håpløse forsvaret av polsk jord, og trekke styrkene inn i nøytrale Romania. Innen begynnelsen av oktober hadde invasjonshærene fullstendig overtatt Polen. De polske myndighetene – som aldri overga seg – trakk seg inn i nabolandene Romania og Ungarn. Mange av de evakuerte deltok i polske styrker i Frankrike, franskstyrt Syria og Storbritannia. Ignacy Mościcki gikk av som president da invasjonen førte til at han måtte forlate hovedstaden. Han utnevnte, ved et dekret utstedt i Kuty 17. september, Władysław Raczkiewicz til sin etterfølger, i henhold til grunnloven av 1935. Mościcki flyktet deretter til Romania. Den nye presidenten utnevnte general Władysław Sikorski til statsminister i henhold til grunnloven slik at den polske republikkens kontinuitet ble ivaretatt.[1]
Selv under okkupasjonen klarte Polen å danne en kraftig motstandsbevegelse, Armia Krajowa, og deltok med betydelige styrker på alliert side under hele krigen. Tyskland erobret det området som Sovjetunionen okkuperte da de invaderte Sovjetunionen 22. juni 1941, og Sovjetunionen tok tilbake disse områdene i 1944. De sovjetiske og tyske okkupantene tok samlet sett livene til over 20 % av Polens innbyggere. Krigen og okkupasjonen markerte slutten på den andre polske republikk.