Interoperabilitet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Interoperabilitet er en egenskap ved et produkt eller et system. Det innebærer at dets grensesnitt er fullstendig forstått, slik at det kan arbeide sammen med andre produkter eller systemer, nåværende eller fremtidige, i en hvilken som helst implementasjon eller tilgang, uten noen restriksjoner.[1]
Begrepet står sentralt innenfor åpne standarder og brukes bl.a. innenfor informatikken om programvare, innenfor telekommunikasjon og om organisasjoner.