Intel Itanium
From Wikipedia, the free encyclopedia
Intel Itanium, eller bare Itanium (IPA: /aɪˈteɪniəm/ uttalt aiteiniem), er en familie av 64-bit mikroprosessorer fra Intel. Intel markedsfører dem for bruk i høyytelses tjenere og superdatamaskiner. Mikroprosessorene er basert på en datamaskinarkitektur som har sin opprinnelse hos Hewlett-Packard (HP), og som senere ble videreutviklet av HP og Intel i fellesskap.
Intel Itanium | |||
---|---|---|---|
Mikroprosessor | |||
Den første Intel Itanium prosessoren i 2001 | |||
Produsert | 2001 - 2021 | ||
Produsent | Intel | ||
Klokkefrekvens | 753 MHz - 2.53 GHz | ||
Prosess | 32 - 180 nm | ||
Transistorer | 220 000 000 - 3 100 000 000 | ||
Prosessorsokkel | PAC418 PAC611 LGA1248 | ||
Arkitektur | Intel Itanium Architecture | ||
Kjerne | 1, 2, 4, eller 8 kjerner |
Arkitekturen blir kalt Intel Itanium Architecture;[1] den ble tidligere også kalt Explicitly parallel instruction computing (EPIC), Precision Architecture Wideword (PA-WideWord), IA-64 og Itanium Processor Architecture (IPA). Benevnelsen IA-64 ble senere tatt i bruk om Intels 64-bit x86-prosessorer, som ikke må forveksles med Itanium. I praksis er dette en variant av arkitekturen Very Long Instruction Word (VLIW) som ble oppfunnet av en gruppe forskere ved Yale University i 1983.[2]
Første generasjon ble lansert 4. juni 2001. Andre generasjon ble lansert den 8. juli 2002 under navnet Intel Itanium 2. Den 1. november 2007 ble også andre generasjon gitt navnet Intel Itanium. Artikkelen omtaler derfor begge generasjonene. Pr 2008 var Itanium den fjerde mest brukte mikroprosessorarkitekturen for bedrifts/server-markedet, etter x86-64, Power Architecture, og SPARC.[3]