![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/Sign_explaining_inclusive_language_in_spanish.jpg/640px-Sign_explaining_inclusive_language_in_spanish.jpg&w=640&q=50)
Inkluderende språk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Inkluderende språk er språk som søker å ta hensyn til mangfold og likestilling, og vektlegge respekt for ulike grupper, herunder alle kjønn, seksuelle minoriteter, personer med funksjonsvariasjoner, eller ulike etniske, kulturelle og religiøse bakgrunner. Innsatsen mot kjønnsdiskriminerende språk er historisk i stor grad utgangspunktet for tilnærmingen og fortsatt et viktig fokus, også kalt likestilt språk eller kjønnslikestilt språk. I moderne tid ses inkluderende språk i økende grad i sammenheng med klarspråktilnærminger.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/Sign_explaining_inclusive_language_in_spanish.jpg/640px-Sign_explaining_inclusive_language_in_spanish.jpg)
Inkluderende språk får sterk støtte fra feministiske, antirasistiske, skeive og andre progressive bevegelser, og i offisiell likestillingspolitikk i vestlige land, og møter motstand hovedsakelig i høyrepopulistisk og høyreradikal diskurs. Et av de mest utbredte narrativene i populistisk og høyreradikal antigenderdiskurs er påstanden om at inkluderende språk og respekt for minoritetsgrupper «utsletter kvinner» og den tradisjonelle familien. Karin Milles understreker at det er «en sterk tilknytning mellom konservative, nasjonalistiske og antigender-/antifeministiske aktører og den hatefulle motstanden mot både feminister og skeive, og deres feministiske og LHBTQ+-vennlige og inkluderende språkforslag».[1]