Det indo-greske kongedømmet dekket ulike deler av nordvestlige og nordlige indiske subkontinent i løpet av to århundre f.Kr. (fra 180 f.Kr. til rundt 10 e.Kr.), og ble styrt av mer enn tredve hellenistiske konger[2], ofte i konflikt med hverandre. Kongedømmet ble grunnlagt etter at den gresk-baktiske kong Demetrius invaderte India tidlig på det andre århundret f.Kr. I denne sammenhengen er grensene for «India» en fjellkjede i dagens Afghanistan og nord i dagens Pakistan som kalles for Hindu Kush.[3] Grekerne i India ble etterhvert delt fra det Gresk-baktriske kongedømme sentrert i Baktria (i dag grensen mellom Afghanistan og Usbekistan). Uttrykket «indo-greske kongedømme» beskriver løselig et antall av ulike dynastiske styreformer.
Flerspråklig kunngjøring (gresk og arameisk) av kong Ashoka, fra Kandahar. Kabul Museum (klikk på bildet for en oversettelse til engelsk).[1]
Det var flere byer, som Taxila[4] i den østligste delen av pakistansk Punjab, eller Pushkalavati og Sagala.[5] Disse byene ville huse et antall dynastier i deres tid, og basert på Klaudios Ptolemaios' verk Geographia og terminologien fra senere konger, et visst Theophila i sør var også sannsynligvis et kongelig sete ved en tid.
I løpet av de to århundrene med deres styre kombinerte indo-greske konger gresk og indisk språk og symboler, noe som kan bli sett på deres mynter, og blandet antikk gresk religion med hinduistisk og buddhistisk religiøs praksis, noe som kan bli sett i arkeologiske levninger i deres byer og i tilkjennegivelsen av deres støtte til buddhisme. Det peker på en rik sammensmelting av indiske og hellenistiske kultur.[6] Spredningen av indo-gresk kultur hadde konsekvenser som er følt selv i dag, spesielt via påvirkningen til gresk-buddhistisk kunst.
Indo-grekerne forsvant til slutt som en politisk selvstendig rike en gang rundt år 10 e.Kr. som en følge av invasjoner av indo-skytere, skjønt lommer av greske befolkningsgrupper forble i flere århundrer lengre under den påfølgende styret til indo-partiere (se Partia) og kushanere.[7]
«En mindre forordning hogget i stein som ble avdekket i Kandahar, var skreve i to skrifter, gresk og arameisk», Burjor Avari: India, the Ancient Past, side 112
Euthydemus I var, i henhold til Polybius 11.34, en greker fra Magnisia, og hans sønn Demetrius I, grunnlegger av det indo-greske kongedømmet, var derfor av gresk etnisitet av minst faren. En ekteskapspakt ble arrangert for den samme Demetrius med en datter av herskeren av Selevkidriket, Antiokos III den store (av persisk avstamming). Polybius 11.34. Etnisitet til senere indo-greske herskere er mindre klar («Notes on Hellenism in Bactria and India»). Tarn, W. W.: Journal of Hellenic Studies, Vol. 22 (1902), sidene 268–293). For eksempel, Artemidoros (80 f.Kr.) kan ha vært av indo-skytisk avstamming (se Skytia). Noen grader av inngifte kan også ha skjedd, eksemplifisert med Aleksander III av Makedonia (som giftet seg med Roxana av Baktria) eller Selevkos I Nikator (som giftet seg med Apama)
Wheeler, Mortimer: Flames over Persepolis (London, 1968). Sidene 112 ff. Det er uklart om det hellenistiske gateplanleggingen som ble funnet ved sir John Marshalls utgravninger dateres fra indo-grekere eller fra kushanere som ville ha lært dette i Baktria. Tarn (1951, ss. 137, 179) tilskriver den opprinnelige flytting av Taxila til åskammen Sirkap av Demetrius I, men ser dette som «ikke en gresk by, men en indisk by»; ikke en polis eller en byplanlegging tilsvarende som fra Hippodamos av Milet.
«Menander hadde sin hovedstad i Sagala» Bopearachchi, «Monnaies», side 83. McEvilley støtter Tarn på begge poenger, siterer Woodcock: «Menander var en baktrisk greksk konge av Euthydemid-dynastiet. Hans hovedstad (var) ved Sagala (Sialkot) i Punjab, «i landet til yonakas (grekere)».» McEvilley, side 377. Imidlertid, «Selv om Sagala viser seg å være Sialkot, synes det ikke å være Menanders hovedstad for Milindapanha-statene som Menander kom ned til Sagala for å møte Nagasena, akkurat som Gangesfloden flyter ut i sjøen».
«Et enorm forråd av mynter med en blanding av greske profiler og indiske symboler, sammen med interessante skulpturer og en del monumentale levninger fra Taxila, Sirkap og Sirsukh, peker på en rik fusjon av indiske og hellenistiske påvirkninger», Burjor Avari: India, the Ancient Past, side 130
«Da grekerne av Baktria og India mistet deres kongedømme ble de ikke drept alle sammen, heller ikke dro de tilbake til Hellas. De blandet seg med folket i området og arbeidet for de nye herrene; bidro betydelig til kulturen og sivilisasjonen i sørlige og sentrale Asia». Narain: The Indo-Greeks 2003, side 278
Avari, Burjor (2007): India: The ancient past. A history of the Indian sub-continent from c. 7000 BC to AD 1200. Routledge. ISBN 0415356164.
Banerjee, Gauranga Nath (1961): Hellenism in ancient India. Delhi: Munshi Ram Manohar Lal.. OCLC 1837954 ISBN 0-8364-2910-9.
Foltz, Richard (2000): Religions of the Silk Road: overland trade and cultural exchange from antiquity to the fifteenth century. New York: St. Martin's Griffin. ISBN 0-312-23338-8.
Marshall, Sir John Hubert (2000): The Buddhist art of Gandhara: the story of the early school, its birth, growth, and decline. New Delhi: Munshiram Manoharlal. ISBN 81-215-0967-X.
Marshall, John (1956): Taxila. An illustrated account of archaeological excavations carried out at Taxila (3 bind) (på engelsk). Delhi: Motilal Banarsidass.
McEvilley, Thomas (2002): The Shape of Ancient Thought. Comparative studies in Greek and Indian Philosophies. Allworth Press and the School of Visual Arts. ISBN 1-58115-203-5.
Seldeslachts, E. (2003): The end of the road for the Indo-Greeks? (på engelsk). (Finnes på nettet): Iranica Antica, Vol XXXIX, 2004.
Senior, R.C. (2006): Indo-Scythian coins and history. Bind IV. (på engelsk). Classical Numismatic Group, Inc.. ISBN 0-9709268-6-3.
Tarn, W. W. (1938): The Greeks in Bactria and India. Cambridge University Press. Andre utgave med addenda og corrigenda, (1951). Gjenutgitt med oppdatert forord av Frank Lee Holt (1985), Ares Press, Chicago ISBN 0-89005-524-6
