IG Farben
tysk kjemisk og farmasøytisk selskap / From Wikipedia, the free encyclopedia
IG Farbenindustrie AG, kort IG Farben, opprinnelig Interessengemeinschaft der deutschen Teerfarbenindustrie («den tyske tjærefargeindustriens interessefellesskap»), var det dominerende kjemiske og farmasøytiske konsernet i Tyskland fra 1926 til 1951. Det var verdens største kjemiske og farmasøytiske selskap, Europas største selskap og verdens fjerde største selskap totalt sett.
IG Farben | |||
---|---|---|---|
Org.form | Aksjeselskap i Tyskland | ||
Bransje | Kjemisk industri | ||
Etablert | 2. desember 1916 (Frankfurt) | ||
Opphørt | 31. oktober 2012 | ||
Etterfølger(e) | BASF SE, Hoechst, Bayer, Agfa | ||
Datterselskap | 24 oppføringer
Guano-Werke
Agfa[1] Degesch[2] Hoechst (1925–1951) Interhandel I.G. Bergwerke Behringwerke[3] Donau Chemie[4] Pulverfabrik Rottweil[5] Leunaverkene[6] Deutsche Länderbank[7] WCM[8] ACNA[9] Braunkohlenwerke Bruckdorf[10] Buna Werke[11] Deutsche Grube[12] DK Recycling und Roheisen[13] Gasolin[14] WASAG[15] American IG[16] Wagenmann & Seybel[17] Soja AG BASF SE Bayer | ||
Hovedkontor | Frankfurt Poelzig-bygningen (1931–1945) | ||
Land | Tyskland | ||
IG Farben ble grunnlagt i 1926 gjennom en fusjon mellom Agfa, BASF, Bayer, Hoechst (inkludert Cassella og Chemische Fabrik Kalle, i dag Kallegroup[18]) og de mindre selskapene Chemische Fabrik Griesheim-Elektron og Chemische Fabrik vorm. Weiler Ter Meer. Dette skjedde formelt gjennom at BASF endret navn og tok opp de andre selskapene. Fra begynnelsen var IG Farben tenkt som et kartell eller trust etter amerikansk forbilde (for eksempel Standard Oil), og selskapets formål var å hindre konkurranse og utveksle erfaringer mellom de kjemiske selskapene, for å maksimere selskapenes fortjeneste og lettere få gjennom sine interesser. IG Farben hadde et særlig nært samarbeid med Standard Oil of New Jersey, forløperen til Exxon Mobil. I 1951 ble IG Farben delt opp i de opprinnelige selskapene, som etter flere fusjoner i dag er Agfa-Gevaert, BASF, Bayer og Sanofi.
IG Farbens forskere stod for sentrale bidrag til kjemi, materialteknologi og legemidler i det 20. århundre, og flere av selskapets ansatte fikk Nobelpriser i kjemi og medisin. IG Farben utviklet det første antibiotikumet, «reformerte medisinsk forskning grunnleggende og åpnet en ny æra i medisinen».[19] Moderne plastmaterialer er også blant IG Farbens oppfinnelser.
IG Farbens hovedkvarter, kalt Poelzig-bygningen etter arkitekten, men også kjent som «Europas Pentagon»,[20] var frem til 1950-årene verdens største kontorbygning, og ble senere sete for administrasjonen av Marshallplanen for gjenoppbygging av Europa. Bygningen er nå sete for Johann Wolfgang Goethe-Universität.