Håkon III Sverresson
From Wikipedia, the free encyclopedia
Håkon III Sverresson (norrønt: Hákon harmdauði Sverrissun) (født 1182 i Nidaros (?), død 1. januar 1204 i Bergen) var konge av Norge fra 1202 til 1204 etter at faren kong Sverre Sigurdsson døde den 9. mars 1202.
Håkon III Konge av Norge | |||
---|---|---|---|
Født | 1182 Nidaros ? | ||
Død | 1. januar 1204 Bjørgvin | ||
Beskjeftigelse | Monark ![]() | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Ingen | ||
Partner(e) | Inga fra Varteig[1] | ||
Far | Sverre Sigurdsson | ||
Mor | Astrid Roesdotter[2] | ||
Søsken | Sigurd Lavard Kristin Sverresdatter | ||
Barn | Håkon (1204–1263) | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Kristkirken på Holmen i Bergen | ||
Annet navn | Håkon Sverresson | ||
Regjeringstid | 9. mars, 1202 – 1. januar, 1204 | ||
Håkon var Sverres sønn med en ukjent frille[3] og birkebeinenes kongsemne, utpekt til konge på et hirdstemne i Nidaros i 1202 og hyllet på Øyratinget seinere på våren. Håkon ble et samlingspunkt som dempet uro og strid rundt kong Sverre. Han kalte biskopene hjem og inngikk forlik med dem og baglerne.
Håkon døde så brått i 1204 at dødsfallet virket mistenkelig, og muligens ble han forgiftet av sin stemor enkedronning Margareta.
Håkon Sverresson ble ikke gift, men ifølge sagaen avlet han en sønn med Inga fra Varteig. Den seinere kong Håkon IV Håkonsson ble født noen få måneder etter at Håkon Sverresson døde. For å fjerne all tvil om slektskapet lot kongen og hans menn Inga kongsmor bære jernbyrd i Bergen sommeren 1218.