![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/05/Hypothalamus.gif/640px-Hypothalamus.gif&w=640&q=50)
Hypothalamus
del av mellomhjernen (diencefalon) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Hypothalamus (av gr. ὑποθαλαμος hypo (under) og thalamos (kammer), i betydningen «under thalamus») er hos pattedyr en del av diencefalon (mellomhjernen) som er lokalisert under thalamus. Den består av en rekke nokså diffust avgrensede grupper av nerveceller som ligger i området rundt den dypeste delen av tredje hjerneventrikkel og utgjør den største delen av den ventrale regionen av diencephalon. Hypothalamus har som funksjon å regulere kroppens metabolisme og andre autonome (ikke viljestyrte) aktiviteter.[1]
Hypothalamus | |||
---|---|---|---|
![]() 3D-representasjon av hypothalamus i den menneskelige hjernen. | |||
Latin | hypothalamus | ||
MeSH | D007031 | ||
TA98 | A14.1.08.401 | ||
TA2 | 5714 | ||
FMA | 62008 |
Hypothalamus forbinder nervesystemet til det endokrine system gjennom syntese og sekresjon av nevrohormoner (såkalte releasing hormones) som behøves til kontroll av sekresjonen av hormoner fra adenohypofysen (hypofysens forlapp) — blant dem gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH). Nevronene som utskiller GnRH er knyttet til det limbiske system, som er primært involvert i kontrollen av følelser og seksuell adferd. Hypothalamus regulerer også kroppstemperatur, appetitt, tørste og sirkadiske sykler. Siden hypothalamus tar seg av mange av de automatiske prosessene i kroppen omtales den som «kroppens autopilot». Stamceller i hypothalamus frigjør dessuten mikro-RNA, som regulerer uttrykket av aldersrelaterte gener. Disse stamcellene forsvinner gradvis med alderen og kan påvises gjennom markørproteinene Sox2 og Bmi-1. Mengden av disse proteinene avtar med økende alder.[2]