Hyenoide urhunder
underfamilie av pattedyr / From Wikipedia, the free encyclopedia
Hyenoide urhunder (Borophaginae), også kjent som beinknusende hunder, eksisterte for 34 millioner år siden og både oppsto og forble i Nord-Amerika, som sine slektninger Hesperocyoninae gjorde. Denne gruppen av rovpattedyr tilhørte hundefamilien.
Hyenoide urhunder | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Borophaginae Simpson, 1945 | |||
Populærnavn | |||
beinknusende hunder | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Orden | Rovpattedyr | ||
Familie | Hundefamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 66 (usikkert) | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Nord-Amerika | ||
Inndelt i | |||
(se fylogeni) |
Til å begynne med var disse hundene revelignende i størrelse, men etter hvert som tiden gikk ble artene betydelig større enn det våre moderne canider er i dag. De ble faktisk en del av Nord-Amerikas megafauna.
Utseendet minnet trolig om en blanding mellom hyener og hunder, noe som har gitt opphav til navnet hyenoide urhunder. Gruppen inneholdt blant annet den største caniden som noen gang har levd; Epicyon haydeni (også kalt E. validus[1] og Osteoborus validus[2]), som fysisk var på størrelse med en brunbjørn, men kroppslig sett lignet mer på en ulv. Den levde for omkring 10 millioner år siden. Fossile skjelettrester antyder at den målte omkring 225 cm i skulderhøyde og hadde en kroppslengde på ca. 350 cm fra snutespiss til halerot. Den ville således fått en velvoksen sibirtiger til å se liten ut, fordi skulderhøyden var betydelig større i forhold til kroppslengden enn hos de store kattedyrene. Selv en liten art som E. saevus ville vært enorm i dagens målestokk, trolig med en skulderhøyde på nærmere 125 cm.
Individene i denne gruppen var ellers kjennetegnet av sine svært store og meget kraftige kjever, som har gitt den tilnavnet beinknusende hunder. Borophaginae døde ut for omkring 1,5 millioner år siden.[3]