masseødeleggelsesvåpen From Wikipedia, the free encyclopedia
Et kjernefysisk våpen eller et kjernevåpen («atomvåpen») er et våpen med enorme og ødeleggende krefter som frigjør energi fra kjernefysiske reaksjoner. Ett enkelt kjernevåpen kan ødelegge en hel by, noe som ble bevist under andre verdenskrig, da USA bombet de japanske byene Hiroshima og Nagasaki i august 1945. Dette er de eneste gangene kjernevåpen har blitt brukt i krig, men et stort antall kjernefysiske prøvesprengninger har blitt gjennomført av flere land.
Kjernevåpen deles inn i to hovedklasser: basert på fisjon eller fusjon.
Sprengkraften til kjernevåpen oppgis i enheten «kilotonn» (tusen tonn tnt) eller «megatonn» (millioner tonn tnt), underforstått hvor mange kilotonn eller megatonn TNT (konvensjonelt eksplosiv) som teoretisk sett ville gitt samme sprengkraft. Den første kjernefysiske eksplosjonen ble prøvesprengt i New Mexico, USA, 16. juli 1945.
De kjente atommaktene er (kronologisk i henhold til år før første prøvesprengning) USA, Russland (da Sovjetunionen), Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan og Nord-Korea. I tillegg antas det at Israel har kjernevåpen,[1] selv om landet verken bekrefter eller avkrefter dette.
Taktiske kjernevåpen er våpen med begrenset rekkevidde og sprengladning, mens strategiske atomvåpen er våpen med lang rekkevidde og stor sprengkraft. De har atomsprenghoder som er så kraftige at de vil kunne ødelegge hele byer eller store områder hvor fiendtlige hærenheter oppholder seg. Strategiske våpen kan ved hjelp av interkontinentale missiler nå mål over alt i verden, men de kan også bæres av større bombefly.
Kjernevåpen deles inn i to hovedklasser: fisjonvåpen og fusjonsvåpen.
Fisjonsvåpen utnytter energien fra en fisjon (spalting) av tunge atomkjerner (uran eller plutonium), hvor de blir spaltet til mindre enheter når de absorberer nøytroner. Fisjonen produserer flere nøytroner, som igjen kan absorberes av andre atomkjerner (en nukleær kjedereaksjon).
Fisjonsbombene ble tidligere omtalt som «atomvåpen» i fagspråket og omtales fortsatt som dette i dagligtalen. Dette bør unngås siden det er faglig misvisende, i og med at reaksjonene foregår i selve atomkjernene (ikke i atomene).
Fusjonsvåpen frigjør energi ved hjelp av fusjon (sammensmelting) av lette atomkjerner, oftest hydrogen. Disse våpnene kalles også termonukleære våpen (fordi det kreves ekstremt høye temperaturer for at fusjon finner sted). Et kallenavn på fusjonsvåpen er også «hydrogenbomber».
Såkalte nøytronbomber er en variant av fusjonsvåpenet. Våpenet konstrueres med sikte på å skape gjennomtrengende og dødelige nøytroner, mens andre virkninger (heriblant fisjon og sprengkraft) reduseres.
Forskning på kjernevåpen kom som en følge av Albert Einsteins oppdagelse av sammenhengen mellom masse og energi[trenger referanse] og oppstod etter utbruddet av andre verdenskrig. Manhattanprosjektet, et hemmelig, storstilt forskningsprosjekt i USA for å utvikle kjernevåpen, ble startet i 1942. Prosjektet kulminerte med den første prøvesprengningen i Alamogordo-ørkenen i New Mexico i USA 16. juli 1945.
Oversikten viser noen viktige datoer for noen viktige hendelser i det kjernefysiske kappløpet mellom særlig USA og NATO på den ene sida, og Sovjetunionen og Warszawapakten på den andre.[2]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.