![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/87/Azimuth-Altitude_schematic_no.svg/langno-640px-Azimuth-Altitude_schematic_no.svg.png&w=640&q=50)
Horisontalkoordinater
From Wikipedia, the free encyclopedia
Horisontalkoordinater eller horisontkoordinater gir retningen til et objekt basert på horisontalplanet for observatørens lokale posisjon. Retningen beskrives av to koordinater:
- Elevasjon (eller høyde: Alt) er vinkelen mellom horisontalplanet (horisonten) og objektet. For synlige objekter er det en vinkel mellom 0° og 90°.
- Asimut (Az) er vinkelen langs horisonten. Innen astronomi måles vinkelen (0-360°) østover (med urviser) fra nordpunktet på horisonten (N).[1]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/87/Azimuth-Altitude_schematic_no.svg/320px-Azimuth-Altitude_schematic_no.svg.png)
Polpunktet rett opp (elevasjon 90°) på den synlige himmelhvelvingen kalles senit (Z). Det motsatte punktet, dvs polpunktet på den usynlige motsatte halvkulen heter nadir
Fordi retningen refererer seg til observatørens lokale posisjon og ikke et fast plan eller punkt på himmelen, vil et objekts posisjon på himmelen i horisontalkoordinater forandre seg. Et teleskop med Alt/Az montasje må korrigere for jordens rotasjon ved å styre begge akser, ikke kun en akse som ved ekvatorialmontasje. Ekvatorialkoordinater kan regnes om til horisontalkoordinater når lokal posisjon og dato/tid er kjent. Med elektronisk styring av begge akser kan innstillingen være noe raskere, men sporingen har ofte noe dårligere nøyaktighet med toakset motrotasjon.
Ved geodesi og innstilling av artilleri er dette ikke av betydning