![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b2/Jean-Paul_Laurens_-_The_Byzantine_Emperor_Honorius_-_1880.jpg/640px-Jean-Paul_Laurens_-_The_Byzantine_Emperor_Honorius_-_1880.jpg&w=640&q=50)
Honorius
From Wikipedia, the free encyclopedia
Flavius Augustus Honorius (latin: Flavius Honorius Augustus; 9. september 384 – 15. august 423) var vestromersk keiser fra 395 til hans død. Han var den yngre av keiser Theodosius den stores to sønner med hans første hustru, Aelia Flaccilla. Hans bror Arcadius ble den første østromerske keiseren. I løpet av hans tid ble Roma angrepet og herjet for første gang på bortimot 800 år da Alariks visigotere i 410 plyndret byen.
Honorius Honorius | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 9. september 384 Konstantinopel | ||
Død | 15. august 423 Ravenna sykdom | ||
Beskjeftigelse | Politiker, monark ![]() | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Maria Thermantia | ||
Far | Theodosius den store | ||
Mor | Aelia Flaccilla | ||
Søsken | Galla Placidia[1] Arcadius Pulcheria | ||
Nasjonalitet | Romerriket | ||
Gravlagt | Old St. Peter's Basilica | ||
Navn før tiltredelse | Flavius Honorius, maleri av Jean-Paul Laurens (1880). Honorius ble keiser åtte år gammel. | ||
Navn som keiser: | Flavius Augustus Honorius | ||
Regjerte | 17. januar 395 – 15. august 423 | ||
Dynasti | Theodosiske | ||
Forgjenger | Theodosius den store | ||
Etterfølger | opprørske konger Konstantin III, Jovinus, Sebastianus, Priscus Attalus. Den rettmessige keiseren var Valentinian III | ||
Se også liste over romerske keisere |
Selv innen standarden av det raskt fallende Vestromerriket var Honorius’ styre usikker og kaotisk. Hans styre var støttet av hans fremste general Stilicho, som var suksessivt Honorius’ verge (da han var umyndig) og hans svigerfar (etter at han ble myndig). Så lenge Stilicho var general bidro han til bevare en viss form for stabilitet, men etter at han ble henrettet i 408 bevegde Vestromerriket seg nærmere totalt sammenbrudd. Honorius blir sett på som en av de svakeste av de romerske keisere. Selv i voksen alder tok Honorius kun liten del i styringen av riket i egne hender og overlot for det meste den virkelige makten var hos andre. Honorius’ regjeringstid faller sammen med begynnelsen av folkevandringstida. Indre uroligheter og angrep fra forskjellige germanske folkegrupper satte Vestromerriket under et voldsomt press. I andre halvdel av hans regjeringstid maktet medkeiseren Konstantius III å gjenopprette en viss orden vest i riket, men da denne døde i 421 oppsto en maktkamp som bidro sterkt til å øke rikets sammenbrudd.