Honningsopper
soppslekt / From Wikipedia, the free encyclopedia
Honningsopper er en soppslekt av hattsopper i skivesoppordenen. Fruktlegemene dannes for å spre soppens sporer. De dannes i et tynt vev utenpå et skiveformet hymenofor, kalt hymenium.
Honningsopper | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Armillaria (Fr.) Staude | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Sopper | ||
Divisjon | Stilksporesopper | ||
Underdivisjon | Hymeniesopper | ||
Klasse | Ekte hymeniesopper | ||
Underklasse | Agaricomycetidae | ||
Orden | Skivesoppordenen | ||
Familie | Physalacriaceae | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 73 [1] | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | saprotrof | ||
Inndelt i | |||
|
I Norge vokser soppen over hele landet, og fruktlegemer dannes spesielt i perioden juli–oktober, men kan til og med vokse fram om vinteren.[2] Hattene har ofte små skjell og fruktlegemene er blekt gulbrune til gråbrune i fargen.[3] Alle produserer hvite sporer,[4][3] skivene kan være tilvokst eller svakt nedløpende og stilken har ofte en hudaktig ring,[3] men noen ganger bare en ringsone.[4]
Soppen skader skog ved at den angriper levende trær, og gjør skader på andre nyttevekster som jordbær- og potetplanter.[3] Tidligere ble honningsopper regnet som matsopper, men det har endret seg siden mange ser ut til å reagere allergisk på den.[3]