En hjørnesteinsbedrift er en «bedrift av vesentlig betydning for det sted der den ligger.»[1] Hjørnesteinsbedrifter kan være avdelinger av større virksomheter plassert på mindre steder, eller de kan være uavhengige av andre virksomheter. De kan være i både i privat og offentlig eie, og kan, men behøver ikke, ha overskudd som målsetning.
Norge
Ifølge Teknisk Ukeblad ble uttrykket først brukt på slutten av 1950-tallet om reisningen av store anlegg, især kraftkrevende industri, som «skulle skape en rekke økonomiske sentra i distriktene som gjennom ringvirkninger skulle gi grunnlag for en rik variasjon av annen virksomhet.»[1] En del samfunn ble i stedet ensidig avhengige av hjørnesteinsbedriftene, hvorav mange opplevde fallende lønnsomhet på 1970- og 1980-tallet. Noen ensidige industristeder på 1980-tallet var Moelv, Folldal, Kongsberg og Tofte på Østlandet; Sauda, Odda, Høyanger, Årdal og Sunndal på Vestlandet; Løkken, Meråker, Malm og Skorovas i Trøndelag; og Mo i Rana, Glomfjord, Sulitjelma og Kirkenes i Nord-Norge.[2]
Utover på 2000-tallet har mye av sysselsettingen flyttet seg til offentlig sektor. Men fortsatt har noen av de 25 største tettstedene i landet enkeltbedrifter som med hundrevis av ansatte alene står for mer enn 5 prosent av den private sysselsettingen i kommunen:[trenger referanse]
- Equinor i Stavanger
- Jotun i Sandefjord
- Borregaard i Sarpsborg
- Bilfinger i Porsgrunn
- Aibel i Haugesund
- Kongsberg Gruppen, FMC Technologies og GKN Aerospace Norway i Kongsberg
- Nexans, Fresenius Kabi og Norske Skog i Halden
- Kongsberg Maritime i Horten
- Lerum i Sogndal
- Nammo på Raufoss
- Aker Solutions Stord
- LKAB i Narvik
Se også
Referanser
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
