![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/Cervus_elaphus_Luc_Viatour_2.jpg/640px-Cervus_elaphus_Luc_Viatour_2.jpg&w=640&q=50)
Hjort
drøvtyggende pattedyrart / From Wikipedia, the free encyclopedia
Hjort (Cervus elaphus) er et stort drøvtyggende pattedyr som tilhører slekten ekte hjorter (Cervus) og inngår i hjortefamilien (Cervidae).[3] Arten er utbredt over store deler av Europa og i visse strøk av Lilleasia, Midtøsten, Vest-Asia og Nord-Afrika. Den har dessuten blitt introdusert til flere land, i utgangspunktet som jaktvilt, men rømninger og frislipp har ført til at hjorten villig har formert seg og spredt seg. Artens genom er kartlagt og ble publisert i 2018.[4]
Hjort | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Cervus elaphus Linnaeus, 1758 | |||
Synonymi | |||
Cervus merriami | |||
Populærnavn | |||
hjort,[1] europeisk hjort, vestlig hjort, vanlig hjort, rødhjort m.m. | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Orden | Klovdyr | ||
Familie | Hjortedyr | ||
Slekt | Ekte hjorter | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1 ![]() LC — Livskraftig[2] | |||
Norsk rødliste: | |||
ver 3.1 ![]() LC — Livskraftig[1] | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk, skog | ||
Utbredelse: | Eurasia og Nord-Afrika | ||
![]() |
Arten utviser utpreget kjønnsdimorfisme, i det hannen blir betydelig større og mer prangende enn hunnen. Hannen kalles bukk og bærer gevir som voksen, mens hunnen kalles hind eller kolle og mangler gevir. Avkommet kalles kalv og har prikkete flanker. Enkelte bukker kalles også kronhjort, men det norske navnet på arten er hjort.[5][1] Kronhjorter er per definisjon bukker med et gevir som har minst tre tagger som danner en «krone» i toppen av hver gevirstang.[6] Betegnelsen er imidlertid ikke unik for kun denne ene arten, men heller generell for alle bukker med slik krone i tribuset Cervini.
I Sverige er navnet på arten kronhjort og i Danmark krondyr,[7] uten at disse navnene er nærmere begrunnet eller på noen måte kan overføres til norsk. Den svenske populasjonen av hjort har tradisjonelt blitt regnet til nominatformen (C. e. elaphus), mens den danske har blitt regnet til den kontinentale formen (C. e. germanicus).[8] Norsk hjort har på sin side tradisjonelt blitt klassifisert som C. e. atlanticus.[8]
Hjort er en naturlig del av norsk fauna, men på grunn av lave rovdyrbestander i Norge er deler av den norske bestanden nå så tallrik at arten noen steder utgjør et problem for avlingene. I noen områder er avlingstapene over 50 prosent.[9] I jaktåret 2019/2020 ble det felt 46 350 dyr i Norge, hvorav 12 950 i Sogn og Fjordane og 12 500 i Møre og Romsdal.[10] Beregninger basert på kjønns- og aldersstruktur, reproduksjonsrater og dødelighet indikerer en samlet bestand av norsk hjort på minimum 200 000–250 000 dyr,[6] og tendensen er raskt økende. Populasjonen av hjort har økt mest på Vestlandet.[11] Størst tetthet har populasjonene i Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.[11] I Sverige og Danmark er populasjonene svært beskjedne sammenlignet med den norske.