Hjerte (symbol)
symbol / From Wikipedia, the free encyclopedia
Hjertet er et vanlig symbol på kjærlighet. Hjerter kan også stå for romantikk, følelser og annet, og brukes som språklig metafor[3] og bildefigur over store deler av verden.
Hjertet har siden oldtiden blitt omtalt som et fysisk og åndelig sentrum i mennesket og derfor også i livet, tilværelsen og universetet.[4][1] Det fysiske organet har blitt betraktet som tilholdssted for en persons inderlige følelser og innerste vesen. Historisk har hjertet både i konkret og overført betydning blitt knyttet til indre sinnstilstander og visdom. Emosjonene kan være både positive og negative, men hjertet har kommet til å særlig symbolisere «høyverdige» følelser som medfølelse, nestekjærlighet, barmhjertighet, omsorg, oppofrelse, samvittighet, tro og oppriktighet. I talespråk og tekst representerer hjertet dype og ekte følelser:[3] det kan i billedlig forstand være tungt, hardt, kaldt og lukket, lett, varmt, åpent, reint og stort, det kan brenne, skjelve, bli formørket, gå istykker og så videre.
Opphavet til ideogrammet for hjerte (♥), den enkle, grafiske figuren med to halvsirkler øverst som samler seg i en spiss under, er ukjent. Formen er lite naturtro og kan ha oppstått som en stilisert kunstnerisk framstilling med brystformet overkant.[1] En annen teori knytter figuren til silfion, en utryddet krydder- og medisinplante fra den greske antikken som blant annet skal ha blitt benyttet som prevensjonsmiddel og forbundet med seksualitet, fødsler og barn.[2] Avbildninger av hjerteformede frø eller frukter fra urten er funnet på gamle mynter fra Kyrene, en gresk bystat i dagens Libya som tjente seg rik på eksport av silfion.[2] I europeisk middelalder kan symbolet ha blitt misforstått og betydningen ha endret seg. Atter en teori knytter hjerteformen på bladene i kransen til fruktbarhetsguden Dionysos i det antikke hellas, og seinere også kjærlighetsguden Eros.[5]
Selv om hjertet ble regnet som bolig for lidenskap, kjærlighet, forelskelse og hengivenhet allerede i de eldste høykulturene, ble den bladformede figuren slik vi kjenner den i dag, visuelt symbol for hjerte og kjærlighet først på 1500-tallet.