Hird og hirdmenn
vikingehøvdingers livvakt / From Wikipedia, the free encyclopedia
Hird ble i middelalderen brukt som betegnelse på norske og danske kongers eller stormenns livvakt. Selv om ordet brukes i sagaer om hendelser i vikingtiden, har benevnelsen være yngre, for sagaene ble skrevet i middelalderen, og brukte sin tids språkdrakt. Knut den stores følge ble kalt ting-hlíd, som må antas å ha en liknende betydning.
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Ordet kommer fra norrønt hirð som igjen stammer fra protoindoeuropeisk *ḱe- og senere gammelengelsk hired (= brorskap, familie, husholdning, følge),[1] og er beslektet med eldre norske ord som «hjon»[2] og «hjonelag».[3] Den angelsaksiske krønike kaller alle lønnede soldater for hiredmenn og lithsmen.[4]
Hirden var hærfølget til stormenn og konger (drottinn). En mann måtte frivillig underlegge seg hirdherren, selv om sagaen i mange tilfeller indikerer at så skjedde med tvang (et alternativ til døden). Opptak i hirden ble markert ved håndgang, sverdtaking og troskapseder. Hirdmennene ble derfor betegnet som «håndgangne menn», enten sverdtakere eller edsvorne, og måtte sverge evig troskap til sin herre og love å følge ham i både krig og fred, og ofre livet for ham om nødvendig.