Himalayaulv

Himalayaulv (Canis lupus himalayensis) er ei ganske nylig beskrevet linje av ulv (Canis lupus) som har blitt klassifisert^[2] som en selvstendig underart, selv om noen mente at den kunne kvalifisere som en selvstendig art.^[3][1] Himalayaulv holder til på Tibetplatået i Himalaya og videre nordover til områdene rundt Qinghaisjøen i Folkerepublikken Kina.^[4]

Himalayaulv
Nomenklatur
Canis lupus himalayensis Aggarwal, Kivisild, Ramadevi & Singh, 2007[1]
Synonymi
Canis himalayensis
Populærnavn
himalayaulv
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Pattedyr
Orden		Rovpattedyr
Familie		Hundefamilien
Slekt		Canis
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1 (rødlistestatus er ikke vurdert av IUCN/SSC) NE — Ikke vurdert
Økologi
Habitat:		terrestrisk, montan sone
Utbredelse:		Himalaya–Qinghaisjøen i Kina

Taksonomi

Himalayaulv kan variere i utfarging, fra ganske lys til nærmest sort. Det er fortsatt ikke avklart om den er en selvstendig art eller en underart av den holarktiske ulven.

Fram til 2002 trodde man at denne ulven var konspesifikk med mongolsk ulv (C. l. chanco), men i en studie av indiske ulver oppdaget forskerne at himalayaulven var betydelig eldre enn tidligere antatt, og at den skilte seg klart fra alle andre underarter.^[3][1] Det ble derfor konkludert med, at den må tilhøre en egen og til nå ukjent linje.^[3][1] Dette bekrefter nå en ny (2017) studie av ulven, samtidig som bevisene på nytt reiser spørsmål om hvorvidt himalayaulv bør og kan klassifiseres som en egen art.^[4] Studien bekrefter at himalayaulv tilhører ei monofyletisk slektslinje som er distinkt fra dagens holarktiske ulv (C. lupus spp.) i Eurasia og Nord-Amerika.^[4]

Werhahn et al. (2017) viser i en ny studie at himalayaulv har en unik Y-kromosom (ZFY) haplotype, og at den deler X-kromosom (ZFX) haplotype med gullulv (C. anthus).^[4] Dette reiser en rekke nye spørsmål med hensyn til ulvens fylogeni. Studien bekrefter at himalayaulv, som viser en divergens på hele 3,8% fra holarktisk ulv, kan være en selvstendig art, slik Aggarwal et al. (2007) hevder, men at nye studier med DNA må til før spørsmålet kan avklares.^[4] Studier av andre pattedyr konkluderer med, at en divergens høyere enn 2–11% i cytokrom b kan indikere nye arter i en konspesifikk populasjon, som derfor bør undersøkes nærmere.^[4]

Anetre

Canis	gullulv 1,3 millioner YBP[5] prærieulv 1,1 millioner YBP[5] Canis lupus himalayaulv 630 000 YBP[1] asiatisk ulv 270 000 YBP[1] haplogruppe-2 italiensk ulv (Appenninene)[6] klade B (kun lommer i Eurasia)[6] klade C (kun lommer i Eurasia)[6] tamhund 40 000 YBP[7] haplogruppe-1 vanlig ulv 40 000 YBP[7]

Biologi

Himalayaulv holder til i uvanlig store høyder i Himalaya. Den har en svært kraftig, ullen pels, som gjør den motstandsdyktig mot ekstrem kulde. Pelsen er normalt forholdsvis mørk grå, med lysere innslag. Det eksisterer imidlertid både lysere og mørkere individer, herunder tilnærmet helt sorte (melanisme) individer.

En DNA-studie gjort av underarten C. l. chanco i de østre delene av Kashmir, Himachal Pradesh, deler av Tibet og østre Nepal ga et overraskende svar med hensyn til tidspunktet disse skilte lag med sin stamfar. Det skjedde for hele 800 000 år siden, altså cirka 650 000 år før amerikanske og eurasiske ulver og hunder skilte lag fra sin stamfar. Studien viste også at ingen hunder er i slekt med denne ulven, slik kanskje ingen andre underarter av ulv heller er.

Studien av C. l. chanco viste at den nordvestre delen av stammen ikke er samme ulv, slik tidligere antatt. Indiske forskere estimerte at det eksisterer maksimalt 350 himalayaulver. Werhahn et al. (2017) viser imidlertid at himalayaulven trolig har en noe større utbredelse enn tidligere antatt. Utbredelsen strekker seg trolig lenger nordover, fra Himalaya og på kryss av Tibetplatået og videre til områdene rundt Qinghaisjøen i Folkerepublikken Kina.^[4] Antallet himalayaulv kan derfor være noe høyere enn antatt til nå.

En studie, publisert i det renommerte vitenskapelige tidsskriftet Molecular Biology and Evolution den 3. desember 2016, viser at himalayaulv krysset seg med tibetansk mastiff alt for omkring 24 000 år siden, noe som kan har ført til at denne mastiffen har større adapsjon til store høyder enn andre hunder. Studien antyder dessuten at tibetansk mastiff ble domestisert mye tidligere enn tamhunder generelt, kanskje nærmere 6 000 år før.^[8][9]

Fylogeni

	Gullsjakal 1.9 million YBP[5] Prærieulv 1.1 million YBP[5] Himalayaulv 630,000 YBP[1] Asiatisk ulv 270,000 YBP[1] Vanlig ulv Tamhund

Referanser

1. Aggarwal, R. K.; Kivisild, T.; Ramadevi, J.; Singh, L. (2007). "Mitochondrial DNA coding region sequences support the phylogenetic distinction of two Indian wolf species". Journal of Zoological Systematics and Evolutionary Research. 45 (2): 163–172. doi:10.1111/j.1439-0469.2006.00400.x.
2. CTD Canis himalayensis. (CTD)
3. Aggarwal, R. K., Ramadevi, J., & Singh, L. (2003). Ancient origin and evolution of the Indian wolf: evidence from mitochondrial DNA typing of wolves from Trans-Himalayan region and Pennisular India. Genome Biology, 4(6), P6. DOI: 10.1186/gb-2003-4-6-p6
4. Werhahn, G., Senn, H., Kaden, J., Joshi, J., Bhattarai, S., Kusi, N., ... & Macdonald, D. W. (2017). Phylogenetic evidence for the ancient Himalayan wolf: towards a clarification of its taxonomic status based on genetic sampling from western Nepal. Royal Society open science, 4(6), 170186. DOI: 10.1098/rsos.170186
5. Koepfli, K.-P.; Pollinger, J.; Godinho, R.; Robinson, J.; Lea, A.; Hendricks, S.; Schweizer, R. M.; Thalmann, O.; Silva, P.; Fan, Z.; Yurchenko, A. A.; Dobrynin, P.; Makunin, A.; Cahill, J. A.; Shapiro, B.; Álvares, F.; Brito, J. C.; Geffen, E.; Leonard, J. A.; Helgen, K. M.; Johnson, W. E.; O'Brien, S. J.; Van Valkenburgh, B.; Wayne, R. K. (2015-08-17). "Genome-wide Evidence Reveals That African and Eurasian Golden Jackals Are Distinct Species". Current Biology. 25: 2158–2165. doi:10.1016/j.cub.2015.06.060. PMID 26234211.
6. Pilot, M. G.; Branicki, W.; Jędrzejewski, W. O.; Goszczyński, J.; Jędrzejewska, B. A.; Dykyy, I.; Shkvyrya, M.; Tsingarska, E. (2010). "Phylogeographic history of grey wolves in Europe". BMC Evolutionary Biology. 10: 104. doi:10.1186/1471-2148-10-104. PMC 2873414 PMID 20409299.
7. Skoglund, P. (2015). «Ancient wolf genome reveals an early divergence of domestic dog ancestors and admixture into high-latitude breeds». Current Biology. 25 (11): 1515–9. PMID 26004765. doi:10.1016/j.cub.2015.04.019.
8. Benpeng Miao, Zhen Wang, and Yixue Li (2016-12-03). Genomic Analysis Reveals Hypoxia Adaptation in the Tibetan Mastiff by Introgression of the Grey Wolf from the Tibetan Plateau. Mol Biol Evol (2016) doi: 10.1093/molbev/msw274
9. Virginia Morell (Dec. 6, 2016). Tibetan dogs can survive at high altitudes, thanks to ancient breeding with wolves. Science.

Eksterne lenker

• (en) Himalayaulv hos NCBI
• (en) Kategori:Canis himalayensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Canis himalayensis – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata