insektart From Wikipedia, the free encyclopedia
Hestekastanjeminermøll (Cameraria ohridella) er en minermøll som tilhører bladmøllene. Det norske navnet er ikke normert av Artsdatabanken.
Hestekastanjeminermøll | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Cameraria ohridella Deschka & Dimic, 1986 | |||
Populærnavn | |||
(hestekastanjeminermøll, kastanjeminermøll, hestekastanjemøll) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | dyr | ||
Rekke | leddyr | ||
Klasse | insekter | ||
Orden | sommerfugler | ||
Familie | bladmøll | ||
Underfamilie | Lithocolletinae | ||
Slekt | Cameraria | ||
Miljøvern | |||
Fremmedartslista:[1] | |||
Økologi | |||
Habitat: | på hestekastanje | ||
Utbredelse: | |||
Den er 6–7 mm lang med et vingespenn på 7,0–9,5 mm. Hodet har røde hår, og antennene er nesten like lange som forvingene. Thorax og forvingene er rødbrune. Forvingen har hvite streker med svarte kanter. Bakvingene og abdomen er grå, og føttene er hvitaktige med svarte flekker.[2]
De første voksne individene om våren dukker opp mellom begynnelsen av april og siste halvdel av mai avhengig av været. Hunnen legger opptil 184 egg enkeltvis oppe på blad av hestekastanje. Larven lager et hull i bladoverflaten og eter så av det bløte vevet inne i bladet. Det er fire larvestadier, og larven utvikles i løpet av 25–35 dager. Årets første generasjon av voksne individer viser seg i midten av juni til slutten av juli. Det er to til fire generasjoner i løpet av året avhengig av temperaturen. Arten overvintrer som puppe blant døde blad.[3]
Bladet får en gul eller brun flekk der larven har vært. Noen få flekker har ingen betydning, men hvis hele bladet blir dekket, vil det visne og falle av. Det er helst hestekastanje som angripes, men hestekastanjeminermøll er en sjelden gang funnet på spisslønn og platanlønn, hestekastanje er i lønnefamilien. Eksperimenter med andre arter i hestekastanjeslekta viser at møllen angriper noen arter, mens larven ikke kan utvikle seg på andre arter. Angrepene kommer så seint på året at trærne ikke dør på grunn av dem, men trærne blir svekket og kan lettere dø av andre årsaker. Den estetiske virkningen er derimot stor på dette treslaget som er mye plantet i byer og tettsteder.[3][4]
Snylteveps, hovedsakelig fra familien Eulophidae, men også fra familiene Eupelmidae, Pteromalidae, Braconidae og darwinvepser (Ichneumonidae), angriper larvene, men spiller liten rolle i å begrense populasjonen. Blåmeis, kjøttmeis og løvmeis jakter på larver og pupper, og det gjør også løvgresshoppen Meconema meridionale og gulløyet Chrysopa carnea.[3]
Arten ble først oppdaget tidlig på 1980-tallet nær Ohridsjøen i Nord-Makedonia, og artsbeskrivelsen ble publisert i 1986. Den spredte seg eksplosivt i Europa. Den brukte for eksempel bare fem år på å spre seg i hele Polen, og her ekspanderte den 100 km i året. I 2002 nådde den Sverige, Danmark og Storbritannia.[2]
I Norge er den funnet i Botanisk hage på Tøyen i Oslo og i Sarpsborg i Østfold. I den norske fremmedartslista er arten vurdert til potensielt høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.[5]
Opprinnelsen var lenge et mysterium. Vill hestekastanje forekommer i området der hestekastanjeminermøll ble oppdaget, men den raske ekspansjonshastigheten tydet på at den var en nykommer. Hestekastanjeminermøll er den eneste europeiske arten i slekta Cameraria. De fleste artene i denne slekta forekommer i Nord-Amerika, men Øst-Asia var også en mulighet.[2]
DNA-sekvensering viser at den genetiske variasjonen er stor blant møll på vill hestekastanje på sørlige Balkan, mens variasjonen er mye mindre ellers i Europa. Ved å undersøke herbarieeksemplarer har en funnet ut arten forekom allerede i 1879. Disse resultatene tyder på arten hører hjemme på Balkan.[6][7]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.