Hestekastanjeslekten

Må ikke forveksles med kastanjeslekten.

Hestekastanjeslekten (Aesculus) er en slekt i lønnefamilien (Sapindaceae). Den ble tidligere regnet til en egen familie, hestekastanjefamilien (Hippocastanaceae), men er nå plassert i underfamilien Hippocastanoideae sammen med blant annet lønn (Acer).

Hestekastanjeslekten
Aesculus californica
Nomenklatur
Aesculus L.
Populærnavn
hestekastanjeslekten
Klassifikasjon
Rike		planter
Divisjon		karplanter
Klasse		blomsterplanter
Orden		lønneordenen
Familie		lønnefamilien
Underfamilie		Hippocastanoideae
Økologi
Antall arter:		12
Habitat:		skog
Utbredelse:		tempererte områder på den nordlige halvkule
Inndelt i
Aesculus californica Aesculus assamica Aesculus chinensis gul hestekastanje (A. flava) Aesculus glabra hestekastanje (A. hippocastanum) indisk hestekastanje (A. indica) Aesculus parviflora amerikahestekastanje (A. pavia) Aesculus parryi Aesculus sylvatica japansk hestekastanje (A. turbinata)

Artene er løvfellende trær eller busker med store vinterknopper. Bladene er store og håndkoblete med 5–11 småblad. Bladranden er bølgekantet til sagtannet. Blomsterstanden er en stor, opprett, sylindrisk eller konisk topp. Blomstene er fire- eller femtallige. Fruktknuten sitter ikke på en gynofor. Frukten er som regel glatt, men hos hestekastanje (A. hippocastaneum) er den tornete. Den inneholder som regel bare ett frø. Alle deler av plantene er giftige og inneholder saponiner, blant annet glukosidet aesculin.

Hestekastanjeslekten er ikke i nær slekt med kastanjeslekten (Castanea). Kastanje har også brune nøtter omgitt av et tornete hylster, men disse nøttene er spiselige og mindre enn hestekastanjene.

Slekten har en vid, men usammenhengende utbredelse i tempererte områder på den nordlige halvkule. Den er rikest utviklet i østlige Nord-Amerika der det er fem arter. Ytterligere fem vokser i Øst-Asia og Himalaya, én i Europa og én i vestlige Nord-Amerika.

Hestekastanje (A. hippocastaneum) er et alminnelig prydtre i alle tempererte strøk. Hestekastanje er plantet i mange byer og parker i Norge, og klarer seg helt nord til Harstad. Noen andre arter blir også plantet som prydtrær, spesielt hybriden rød hestekastanje (A. × carnea).

Litteratur

• A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 351–356. ISBN 82-10-01282-7.
• R. Lancaster (1977). Trær i hagen. Oversatt av K.E. Aarthun. Stavanger: Stavanger Lithografiske Anstalt A/S. s. 32–33. ISBN 82-990430-2-6.
• «Aesculus». Flora of China. Besøkt 22. februar 2019.
• F. Forest m.fl. (2001). «A morphological phylogenetic analysis of Aesculus L. and Billia Peyr. (Sapindaceae)». Canadian Journal of Botany. 79 (2): 154–169. ISSN 0008-4026. doi:10.1139/b00-146.
• A.J. Harris, J. Xiang og D.T. Thomas (2009). «Phylogeny, origin, and biogeographic history of Aesculus L.(Sapindales) – an update from combined analysis of DNA sequences, morphology, and fossils». Taxon. 58 (1): 108–126. ISSN 0040-0262. JSTOR 27756827. doi:10.1002/tax.581012.
• A.J. Harris m.fl. (2016). «Testing the monophyly of Aesculus L. and Billia Peyr, woody genera of tribe Hippocastaneae of the Sapindaceae». Molecular Phylogenetics and Evolution. 102: 145–151. ISSN 1055-7903. PMID 27268715. doi:10.1016/j.ympev.2016.06.001.
• J.A. Wott (2018). «The many faces of Aesculus» (PDF). Washington Park Arboretum Bulletin: 14–19.

Eksterne lenker

• (en) hestekastanjeslekten i Encyclopedia of Life
• (en) hestekastanjeslekten i Global Biodiversity Information Facility
• (no) hestekastanjeslekten hos Artsdatabanken
• (sv) hestekastanjeslekten hos Dyntaxa
• (en) hestekastanjeslekten hos Fossilworks
• (en) hestekastanjeslekten hos ITIS
• (en) hestekastanjeslekten hos NCBI
• (en) hestekastanjeslekten hos The International Plant Names Index
• (en) hestekastanjeslekten hos Tropicos
• (en) Kategori:Aesculus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Aesculus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons