Herodes Arkhelaos
From Wikipedia, the free encyclopedia
Herodes Arkhelaos, eller Herodes Arkelaus, var sønn av Herodes den store og hans samaritanske hustru Maltake. Han var helbror til Herodes Antipas.
Herodes Arkhelaos | |||
---|---|---|---|
Født | 23 f.Kr. | ||
Død | 18 | ||
Beskjeftigelse | Hersker | ||
Embete | |||
Ektefelle | Mariamne III Glaphyra | ||
Far | Herodes den store | ||
Mor | Malthace | ||
Søsken | 6 oppføringer
| ||
Han var etnark[1][2] av Samaria, Judea og Idumea (bibelens Edom), og med byene Caesarea og Jaffa, for en periode på ni år[3] (c. 4 f.Kr. til 6 e.Kr). Han styrte således i Judea noen år etter sin fars død.
Men han vakte forargelse på grunn av flere forhold. Det gjaldt overtredelser av den mosaiske lov sammen med vedvarende grusomheter; jødene vendte seg i sitt raseri med klagemål til keiser Augustus. Arkhelaos kom slik i unåde. Han ble så avsatt av romerriket, og ble forvist til Vienna (nå Vienne) i Gallia.[4]
Han ble erstattet av en romersk landshøvding (prokurator). Herodes Arkhelaos er omtalt i Bibelen i Matteus 2,22.