Herakleopolis Magna
From Wikipedia, the free encyclopedia
Herakleopolis Magna (gresk: Μεγάλη Ἡρακλέους πόλις, Megálē Herakléous pólis) eller Heracleopolis (Ἡρακλεόπολις, Herakleópolis) er det gresk og romerske navnet på hovedstaden for 20. nome for oldtidens Øvre Egypt. Stedet er lokalisert omtrentlig 15 km vest for den moderne byen Beni Suef i guvernement Bani Suwayf.[2] Stedet var hovedstaden i Nedre Egypt under 9. og 10. dynasti som styrte i første mellomepoke i Egypt. Etter at Øvre og Nedre Egypt igjen ble forent mistet stedet sin betydning og er i dag ruiner med en viss interesse for turister og særlig interesse for arkeologer.
| Herakleopolis Magna | |||
|---|---|---|---|
_02.jpg) Relieff fra nordveggen av et gravkapell med gravene til distriktets guvernør Neferkhau og antagelig hans hustru Sat-Bahetep. Det viser et ritual for matofring for Sat-Baheteps ka. Datert til mellom 9. og 11. dynasti. | |||
| Land |  Egypt | ||
| Status | Arkeologisk sted | ||
| Tidssone | UTC +2 | ||
| Befolkning | 40 001[1] (2006) | ||
| Høyde o.h. | 30 meter | ||
Posisjonskart   Herakleopolis Magna Herakleopolis Magna (Egypt) | |||
 Herakleopolis Magna 29°05′08″N 30°56′04″Ø | |||
I oldtidens Egypt var Herakleopolis Magna kjent i demotisk egyptisk som nn nswt, «Faraos barn» (opptrer som hnn nswt eller hwt nn nswt). Det utviklet seg senere til koptiske Ϩⲛⲏⲥ (/ǝhnes/), Hnas, som ble lånt inn i tidlig egyptisk arabisk: اهناس,Ahnās. Stedet er nå kjent som Ihnasiyyah Umm al-Kimam, «Ihnasiyyah, mor av potteskår» og som Ihnasiyyah al-Madinah, «Byen til Ihnasiyyah».[2]
Det greske navnet har betydningen «Herakles’ by» med epitetet Magna, «stor», lagt til for å skille den fra andre byer med samme navn. Den greske formen ble mer vanlig under det ptolemeiske kongedømme, som kom til makten etter at Aleksander den store døde. Romerriket benyttet latinisert form av det greske navnet.[3] Det greske navnet peker på områdets viktigste gud, værguden Herishaf som grekerne sammenlignet med deres egen gud Herakles.
Den første gjorde omfattende utgravninger av Herakleopolis var den sveitsiske egyptologen Edouard Naville. Etter utgravninger av hva han mente var inngangen til Heryshefs tempel, konkluderte han med at det ikke var mer å finne.[3] Hans venn, engelske William Flinders Petrie, mistenkte i 1879 at det som var undersøkt var bare en del av et tempel, og ettersom navnet Herakleopolis, som Petrie omtalte som Ehnasya, pekte tilbake til gresk og romersk tid, hadde mer å avdekke.[3]
Petrie fullførte utgravningen av Heryshefs tempel, og ved undersøkelser av regionen rundt tempelet avdekket tidligere hus fra romersk tid. Han identifiserte også et annet tempel som han tilskrev 19. dynasti. Det førstnevnte tempelet ble assosiert med den store farao Ramses II.[3] Han fant tallrike gjenstander som dekke hele bosetningens kronologiske periode, foruten tallrike potteskår som han assosierte med 11. Dynasti.
Siden 1980-tallet har spansk arkeologer drevet undersøkelser og avdekket gjenstander som et alter for drikkoffer og et par med dekorerte øyne som antagelig kommer fra en statue, alt tilskrevet et tempel datert til tredje mellomepoke i Egypt.[4]
Spanjolene drev undersøkelser så sent som 2008 under ledelse av María del Carmen Pérez-Die fra Det nasjonale arkeologiske museum i Madrid. Deres anstrengelser avslørte en tidligere ukjent grav med flere falske dører datert til første mellomepoke, foruten flere gravobjekter hvor ikke alle hadde blitt vandalisert av gravplyndrere.[5]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
