Henri d'Astier de la Vigerie (født 11. september 1897, død 10. oktober 1952 i Genève, Sveits) var en fransk soldat, medlem av den franske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, og en konservativ politiker etter krigen.
| Henri d’Astier de la Vigerie | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. sep. 1897[1][2][3][4] Villedieu-sur-Indre | ||
| Død | 10. okt. 1952[1][2][3][4] (55 år) Genève | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Far | Q124970155 | ||
| Søsken | François d'Astier de La Vigerie Emmanuel d'Astier de La Vigerie | ||
| Parti | Action française | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen Croix de guerre 1939–1945 Croix de guerre 1914–1918 Medlem av Frigjøringsordenen | ||
Henri d'Astier ble født i 1897 i Villedieu-sur-Indre, en liten landsby i Indre departementet i det sentrale Frankrike. Hans militære karriere begynte i 1915, og innen utgangen av den første verdenskrig, hadde han nådd graden løytnant, og han hadde blitt tildelt Æreslegionen for sine bragder under denne krigen.
Politisk d'Astier var sterkt konservativt og katolsk. Særlig mente han at den republikansk styreformen var iboende svak og ineffektiv, og at Frankrike ville være sterkere under et tradisjonelt monarki. Han var en beundrer av Charles Maurras, en prominent monarkist, intellektuell og poet. Det er mulig at d'Astier var involvert i La Cagoule, en fascistisk organisasjon som forsøkte å få den franske republikken styrtet, til fordel for et monarki.
Da den andre verdenskrig brøt ut, ble d'Astier kalt tilbake til aktiv tjeneste igjen. Selv om hans høyreorienterte politiske synspunkter var gjennomgående i harmoni med mye av det som det nasjonalsosialistiske Tyskland sto for, var han også meget bestemt på at Frankrike skulle stå som en sterk nasjon, og derfor var han kraftig imot den tyske invasjonen av landet. Hans reaksjon på den tyske invasjonen av Frankrike sto i skarp kontrast med holdningen til noen av hans ideologiske kolleger, som oppfordret til tett samarbeid og allianse med nazistene mot den stadige trusselen fra kommunisme som kom fra Sovjetunionen og østblokk-landene. Etter det franske nederlaget i juni 1940, ble d'Astier aktiv i den franske motstandsbevegelsen.
Han ble til slutt tvunget til å flykte for å unngå å bli tatt, etter at en kollega av ham ble tatt av nazistene og kunne komme til å avsløre ham under tortur. Han flyktet til Oran, Algerie, i 1941. Der infiltrerte d'Astier den lokale motstandsbevegelsen i Nord-Afrika. De allierte styrkene invaderte Nord-Afrika i 1942, og, ettersom troppene som skulle stå for invasjonen nærmet seg land, satte omkring fire hundre medlemmer av den franske motstandsbevegelsen, under kommando av d'Astier og José Aboulker, igang med et kupp i hovedstaden Alger. De beslagla blant annet viktige fasiliteter, inkludert telefonsentraler, en radiostasjon, guvernørens hus, hovedpolitikontoret og hovedkvarteret til den franske 19nde militære korpset. De arresterte General Alphonse Juin, øverstkommanderende for alle de franske troppene i Nord-Afrika og admiral François Darlan, kommandanten av de franske militære styrkene. Franskmennene ble allerede neste morgen satt fri igjen.
Etter den allierte invasjonen av Algerie fortsatte d'Astier å kjempe mot nazistene i Frankrike under resten av verdenskrigen.
Henri d'Astier de la Vigerie var offiser av Æreslegionen og medlem av Frigjøringsordenen. Han mottok gjentatte ganger Croix de guerre 1914–1918 og Croix de guerre 1939–1945.
Henri d'Astier døde i Genève i oktober 1952, i en alder av 55 år.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
