Helvete
religiøst begrep / From Wikipedia, the free encyclopedia
Helvete er ifølge mange religioner et sted, eller en tilstand, av smertefull lidelse der de fordømte blir pint etter jordelivet.[1] Det norske ordet helvete kommer av det norrøne hel («Hel (underverdenen)» eller «Hel (underverdenens herskerinne)») og viti («straff»).[2]
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Objektivitet: Artikkelen synes å framstille et syn på helvete som det eneste riktige. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. |
Beskrivelsene av helvetet varierer i mytologier og religioner. I tradisjonelle, ofte folkelige forestillinger om helvetet innen de monoteistiske, abrahamittiske religionene, blir stedet gjerne styrt av Satan eller andre demoner som plager de fortaptes døde sjeler. Ifølge noen teologer skal onde mennesker lide i all evighet, ifølge andre til de har sonet for sine onde gjerninger og til sist ender i himmelen, et gudommelig lykkerike for de rettferdige. Noen troende mener at helvete er lagdelt.[trenger referanse] Katolikker tror døde mennesker blir sendt til skjærsilden, et pinefullt «mellomsted» der de må angre sine synder og rense sjelen, før de kan gjenoppstå før dommedag og bli dømt til en evighet i himmelen eller helvetet. Atter andre mener helvetet bare er fravær av Gud og frelse.
De fleste tekstkritiske bibelforskerne hevder at kristendommens helveteslære skyldes en tidlig feiltolkning av jødenes egne skiftende oppfatninger av begrepet sheol («grav») og Gehenna (en avfallsplass utenfor Jerusalem), påvirket blant annet av de antikke grekernes ideer om sjelens udødelighet, dødsriket Hades og rettferdighet.[3]
I polyteistiske religioner kan politikken i helvete være like komplisert som politikk blant mennesker.[trenger referanse]