Abrahamittisk religion

Abrahamittisk religion eller semittisk monoteistisk religion er betegnelse for monoteistiske religioner som har utspring i den semittiske tradisjonen som blir tilskrevet Abraham, en patriark som er omtalt i Toraen, Bibelen og Koranen.^[1][2]

Symbolene på de største abrahamiske religionene: kors for kristendom, halvmåne for islam, davidsstjerne for jødedom – og stjerne for Bahai

Et kart som viser abrahamittiske religioners utbredelse i prosent per land.

Disse religionene omfatter jødedom, kristendom og islam.^[3] Også mandeismen^{[trenger referanse]} og bahai bygger til dels på disse tradisjonene.^[4][5]

Jøder anser Abraham som grunnlegger av folket Israel og sin stamfar. Mange kristne ser ikke på seg selv som del av en «abrahamisk religion», men betrakter Abraham som en tidlig figur i sin religion. Muslimer refererer til tilhengere av de andre abrahamiske religionene som «bokens folk», og ser på Abraham som sin stamfar gjennom sønnen Ismael.

Alle tre anerkjenner i grove trekk historien frem til hjemkomsten fra Babylon, skjønt synet på flere ting varierer. Alle tre anerkjenner skapelsesberetningen om Adam og Eva, og fortellingen om Noah. Videre anerkjenner de Abraham, men islam legger her vekt på sønnen Ismael. De anerkjenner også Moses. Også i Koranen omtales flere av israelittenes profeter. Muslimer har imidlertid en rekke egne fortellinger om flere av Bibelens personer.

Når man kommer til fortellingen om Jesus og disiplene, skiller jødedommen og kristendommen tydelig lag. I jødedommen anerkjenner man ikke Jesus som Messias. Man legger liten eller ingen vekt på fortellingene i Det nye testamentet. I islam vil man se på Jesus som en viktig profet, men synet på historien i det første århundret varierer blant muslimer. Muslimer legger stor vekt på Muhammeds liv og lære, og de mener at hovedtrekkene i læren finner man i Koranen, som overskygger alle andre religiøse skrifter. Hverken kristendommen eller jødedommen anerkjenner Muhammed, hans forkynnelse og Koranen.

Jerusalem er en viktig by for de abrahamittiske religionene.^[6]

Referanser

1. Leirvik, Oddbjørn (2000). Abrahams barn: jødar, kristne og muslimar i historia. Oslo: Pax. ISBN 8253022131.
2. Hughes, A. W. (2012). Abrahamic religions: On the uses and abuses of history. Oxford University Press.
3. Silverstein, A., Stroumsa, G. G., & Blidstein, M. (red.). (2015). The Oxford handbook of the Abrahamic religions. Oxford University Press, Oxford.
4. Lawson, Todd (2012). «Baha'i Religious History». Journal of Religious History. 4 (på engelsk). 36: 463–470. ISSN 1467-9809. doi:10.1111/j.1467-9809.2012.01224.x. Besøkt 2. juli 2021.
5. Editor, Larry D. Burton (1. januar 2013). «Education in the Abrahamic Faith Traditions: Learning about, Learning From, and Learning with Each Other». Journal of Research on Christian Education. 1. 22: 1–3. ISSN 1065-6219. doi:10.1080/10656219.2013.769820. Besøkt 2. juli 2021.
6. «Exploring religious tourist experiences in Jerusalem: The intersection of Abrahamic religions». Tourism Management (på engelsk). 69: 285–296. 1. desember 2018. ISSN 0261-5177. doi:10.1016/j.tourman.2018.06.022. Besøkt 2. juli 2021.