![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cc/Head_Helios_AM_Rhodes_E49.jpg/640px-Head_Helios_AM_Rhodes_E49.jpg&w=640&q=50)
Helios
solguden innen gresk mytologi / From Wikipedia, the free encyclopedia
Helios (gresk: Ἥλιος, Hēlios «sol»; latinisert som Helius; Ἠέλιος på homerisk gresk) er solguden og personifiseringen av solen i gresk mytologi.[2][3] Han er i henhold til Hesiod sønn av titanene Hyperion og Theia og bror til Selene (månen) og Eos (morgengryet).
Helios | |||
---|---|---|---|
![]() Helios, skulpturhode, Arkeologisk museum på Rhodes | |||
Trossystem | Gresk mytologi | ||
Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
Originalt navn | Ἥλιος | ||
Foreldre | Hyperion og Theia | ||
Søsken | Selene og Eos | ||
Make | Flere: Klymene, Klytie, Perse, Rhodos, Leukothea | ||
Barn | Flere: Faëton, Aietes, Kirke, Pasifaë, Perses, Faethusa, Lampetia | ||
Aspekt | Solen | ||
Bosted | Himmelen | ||
Symboler | Solvogn, hester, glorie, hane, røkelse, heliotrop, solsikke | ||
Tekster | Hesiod: Theogonien Homer: Iliaden | ||
I andre mytologier | Sol (romersk); Surya (hinduisme)[1] |
Hver dag kjører han over himmelen, fra øst til vest, i en vogn som blir trukket av fire hester. Om natten seiler han på sin båt på Okeanos, den brede og evig rullende strømmen utenfor jordskiva,[4] tilbake til sitt utgangspunkt. Helios ble framstilt som en vakker, ung mann med flagrende hår dannet av solstråler som stod som en krone eller glorie, om hodet på ham. I De homeriske hymnene sies det at Helios kjører en hestetrukket vogn av gull,[5] og Pindaros snakker om Helios’ «brann-raske gangere».[6] Senere ble hestene gitt beslektede navn: Pyrois, Aeos, Aethon og Flegon. I romersk mytologi var Helios' motstykke guden Sol. I den romerske keisertiden ble Helios Romerrikets hovedguddom, ofte identifisert med keiseren selv. Kristendommens siste kamp mot det gamle hedenskapet ble i virkeligheten ført mot Helios.[7]
Navnet på grunnstoffet helium er avledet av solgudens navn.