dialektgruppe From Wikipedia, the free encyclopedia
Helgelandsk er målføret på Helgeland, den sørlige delen av Nordland (sør for Saltfjellet). Helgelandsk er en av tre hoveddialekter i nordnorsk, de to andre er nordlandsk (Nordland nord for Saltfjellet) og Troms-mål (Troms og Finnmark). Helgelandsk regnes sammen med andre nordnorske dialekter til vestnorsk.[1]
Helgelandsk kjennetegnes ved apokope i verb, men ikke i substantiver. Svake hannkjønnsord ender på -e (hane), mens svake hunkjønnsord ender på -a (visa) eller -æ (visæ). I Vefsn har infinitiv endelsen -ä. Helgelandsk har tykk l både av eldre l og av rð.[1]
Helgelandsk deles inn i tre grupper:
I de to første finnes det rester av dativ, som har vært bevart opp til vår tid. De to siste har delvis -ä i stedet for -a i ordendelser (ei grytä, å kastä, fleire båtä, fortid kastä). Over en stor del av Sør-Helgeland har p t k og b d g etter lang vokal falt sammen i en halvstemt mellomlyd, f.eks. i ord som mat, gap og tak.
På 1970-tallet fantes fortsatt i dativ i de to sørligste områdene, men var da i ferde med å forsvinne.[1]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.