![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2f/Heinrich_Wilhelm_Schott.jpg/640px-Heinrich_Wilhelm_Schott.jpg&w=640&q=50)
Heinrich Wilhelm Schott
From Wikipedia, the free encyclopedia
Heinrich Wilhelm Schott (født 7. januar 1794 i Brünn (Brno), Morava, død 5. mars 1865 i Schönbrunn, Wien) var en østerriksk botaniker som var velkjent for sitt omfattende arbeid med myrkonglefamilien.
Heinrich Wilhelm Schott | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 7. jan. 1794[1][2]![]() Brno[1] | ||
Død | 5. mars 1865[1][2]![]() Wien | ||
Beskjeftigelse | Botaniker, karsporeplanteekspert ![]() | ||
Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
Medlem av | Det østerrikske vitenskapsakademiet Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
Fagfelt | Botanikk | ||
Han studerte botanikk, landbruk og kjemi ved Universitetet i Wien, hvor han var en elev av Joseph Franz von Jacquin (1766–1839)[3]. Schott ble i 1815 hagebestyrer i Wien.[4] Han deltok i Johann Baptist Emanuel Pohls østerrikske Brasil-ekspedisjon (Österreichische Brasilien-Expedition) fra 1817 til 1821.[4] I 1828 ble Schott utnevnt til Hofgärtner (hoffgartner) i Wien, var seinere leder for de keiserlige hagene ved Schönbrunn-palasset (1845). I 1852 ledet han arbeidet med å omgjøre palasshagene i stil med engelske hager. Han beriket også hagene i Wien med samlingene sine fra Brasil.
Han var interessert i alpine flora, og var ansvarlig for utviklingen av et alpinum ved Schloss Belvedere i Wien.