From Wikipedia, the free encyclopedia
Hedwig av Andechs (født i 1174 i Andechs ved Ammersee i Stammesherzogtum Baiern, død 15. oktober 1243 i Trzebnica i Schlesien) var storhertuginne av Polen. Hun regnes som helgen i den katolske kirke. Hun giftet seg med Henrik I «den skjeggete» av Polen (= Henrik I av Schlesien) i 1186, og ble i hans regjeringstid fra 1201 hertuginne av Schlesien og fra 1232 storhertuginne av Polen, til ektemannens død i 1238. Etter dette gikk hun i kloster.
| Hedvig av Andechs | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. okt. 1174 Burg Andechs[1] | ||
| Død | 15. okt. 1243[2][3][4] (68 år) Trzebnica[1] | ||
| Beskjeftigelse | Gemal | ||
| Ektefelle | Henry I the Bearded | ||
| Far | Berthold IV, Duke of Merania | ||
| Mor | Agnes av Rochlitz | ||
| Søsken | 7 oppføringer
Berthold V.
Otto I. Ekbert von Andechs-Meranien Henry II, Margrave of Istria Gertrude of Merania Agnes av Merania Mechthild von Andechs | ||
| Barn | Henry II the Pravoslav Konrad the Curly Gertrud of Silesia | ||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
| Gravlagt | Sanctuary of St. Jadwiga in Trzebnica | ||
Hedvig ble født på slottet Andechs (derav navnet) i landsbyen med samme navn i Bayern, som datter av hertug Berthold IV av Meran og Agnes av Rochlitz, av Wettin-slekten. Slekten Meran var berømt og aktet, allerede Hedvigs farfar Berthold III hadde kjempet under Fredrik I Barbarossa (1152-90) og blitt helt i slaget om Milano.[5]
Hun ble utdannet ved benediktinerklosteret i Kitzingen i Franken.
Hedwig ble i bortgiftet 1186 i Breslau med hertugen av Schlesien, Henrik I, fra Piastdynastiets schlesiske gren. Hun var tolv år i 1186, og det var av maktpolitiske grunner hun giftet bort til den atten år gamle Henrik. Han etterfulgte sin far Boleslav i 1202 og ble hertug Henrik I av Schlesien. Mot alle odds ble det et lykkelig ekteskap. Allerede som 13-åring fikk hun sitt første barn, senere fulgte ytterligere seks. Tre av dem døde tidlig, sønnen Boleslav og døtrene Sofia og Agnes. Sønnene vokste opp til å bli kranglete adelsmenn og forårsaket stor sorg for sine foreldre. Hedvig overlevde alle sine barn, unntatt datteren Gjertrud.[5] Etter det som ble overlevert skal Hedvig etter 22 års ekteskap med sin mann ha levd avholdende med ham. Hedvigs kyskhet ble så absolutt at hun bare snakket med sin mann når andre var til stede, men likevel levde de i lykke og harmoni til Henriks død i 1238. Han oppmuntret og hjalp henne i hennes tallrike karitative foretak. Han startet Helligånd-sykehuset i Breslau i 1214, og hun grunnla et sykehus i Neumarkt for kvinnelige spedalske.[5]
Datteren Gjertrud ble abbedisse i Trebnitz, til tross for at hun opprinnelig hadde vært forlovet med Otto von Wittelsbach. Men etter at han myrdet den tyske kongen Filip av Schwaben i 1208, ble forlovelsen hevet og hun trådte inn i klosteret før 1212.[5]
Hedvig forhandlet frem sin manns løslatelse fra fangenskap i Płock slott i 1229, noe som førte til hans tiltredelse til tronen i 1232. I 1238 lot hun ham begrave i klosteret Trzebnica i Schlesien, hvor deres datter Gertrud var abbedisse, og bosatte seg deretter der selv. Hun inviterte mange nybyggere fra Tyskland til koloniseringen av Schlesien.
Hun viste stor omsorg for sine fattigste undersåtter, som hun lot bygge mange hospitser for: i 1202 grunnla hun cistercienserklosteret Trzebnica. Hedvigs yndlingsresidens lå like ved klosteret. Etter sønnens død trakk hun seg tilbake til klosteret, hvor hun levde resten av livet uten noensinne å avlegge løftene, så dermed var hun aldri nonne i egentlig forstand, selv om hun har denne tittelen i Missale Romanum. Hun spiste aldri kjøtt, pisket seg til blods og gikk barbent om vinteren – og da hun i lydighet mot sin skriftefar kjøpte et par nye sko, bar hun dem under armen. Hun vasket og kysset de fattiges føtter, brukte sin formue til almisser og hadde kraft til å helbrede syke, blant annet helbredet hun en blind nonne.[5]
Hedvig av Andechs døde i klosteret den død 15. oktober 1243.
Den 7. november 1262 ble hennes helligkåringsprosess innledet, da eksaminatorene, blant dem biskop Wolimir av Wloclawek,[6] begynte gjennomgangen av hennes dyder og de undrene som ble tilskrevet hennes forbønn. I august 1264 avla en delegasjon under ledelse av erkediakonen i Kraków, magister Salomon, et besøk i Roma for å fremme helligkåringen. Også lederen av katedralskolen i Kraków, magister Nikolas, ble sendt til Roma i samme ærend. Pave Klemens IV helligkåret henne allerede den 26. mars 1267, søndag Laetare, i dominikanerkirken i Viterbo nord for Roma. Pavens preken er bevart. Hennes legeme ble høytidelig skrinlagt den 25. august 1267.[5]
Hedvig er tradisjonelt fremstilt som enten prinsesse eller nonne, ofte med skildringer av kirkene hun gav generøst til, eller med symboler på bønn og almisse. I den katolske kirke er 16. oktober hennes helgendag. Hedvig er skytshelgen for Andechs, Schlesien og byen Görlitz, erkebispedømmet Wrocław og bispedømmet Görlitz innenfor den katolske kirke, samt den katolske St. Hedvig-katedralen i Berlin.
Hennes navn står i Martyrologium Romanum. Hennes fest ble tatt inn i den romerske kalender i 1689 og festen utvidet til hele den katolske kirke i 1706. Hennes minnedag i den gamle kalenderen var 15. oktober. Siden 1929 har hun vært feiret den 16. oktober, ettersom 15. oktober var blitt festen for den hellige Teresa av Ávila. Hun har også en translasjonsfest den 25. august i bispedømmet Görlitz, som minnes translasjonen i 1267. Hennes grav i Trzebnica er et godt (2024) besøkt valfartssted.[5]
I mars 2020 ble Hedvigs levninger funnet - etter flere hundre års forsvinnen/forglemsel.[7]
De såkalte Hedwigglassene er oppkalt etter henne.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
.jpg)
