![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/34/Hatzor-IsraeliteBastion.jpg/640px-Hatzor-IsraeliteBastion.jpg&w=640&q=50)
Hasor
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hasor (Tell Hatzor, Hatzor, Hazor) er en ruinhøyde som ligger nord i Huladalen 16 km nord om Galileasjøen i Israel. Høyden er det største og rikeste arkeologiske utgravningssted i Israel og utgjør et av de beste eksempler i Levanten av vel utarbeidede underjordiske vannoppsamlingssystemer fra jernalderen, laget for å betjene tettbefolkede samfunn. Sporene av konstruksjon over årtusener henviser til forekomsten av sentralisert myndighet, fruktbart jordbruk og kontroll av viktige handelsveier.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/34/Hatzor-IsraeliteBastion.jpg/640px-Hatzor-IsraeliteBastion.jpg)
Hasor hadde en strategisk viktig beliggenhet ved den viktigste mellomfolkelige vei i Midtøsten, Via Maris, den gamle kystveien som knyttet Egypt til Damaskus og Orienten.
I bronsealderen var det anslåtte antall kanaaneiske innbyggere omkring 40 000. De arkeologiske utgravningene har avslørt bosteder i 22 lag og omfatter en periode på 2 700 år med begynnelse i den tidligere bronsealderen 29. århundre f.Kr. frem til den hellenistiske perioden i det 2. århundre f. Kr. Den siste rest av beboelsen ble ødelagt 733/32 under assyrerkongen Tiglat-Pileser III.
Hasor nevnes 18 ganger i Bibelen.
Utgravninger i større skala fant sted 1955-1958, 1968-1969 og ble gjenopptatt i 1990.
Ruinhøyden ble i 2005 medtatt på Unescos verdensarvsliste.