Harry S. Truman
USAs 33. president / From Wikipedia, the free encyclopedia
Harry S. Truman (1884–1972) var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 34. visepresident fra 20. januar 1945. Truman tiltrådte som USAs 33. president ved Franklin D. Roosevelts død den 12. april samme år, og satt som president frem til den 20. januar 1953.
Harry S. Truman | |||
---|---|---|---|
Født | 8. mai 1884[1][2][3][4] Lamar[4][5][6][7] | ||
Død | 26. des. 1972[1][2][3][4] (88 år) Kansas City[8][4][6][5] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, dommer, forretningsdrivende, offiser, dagbokskriver | ||
Utdannet ved | University of Missouri–Kansas City William Chrisman High School | ||
Ektefelle | Bess Truman (1919–1972) (avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Independence)[5][9] | ||
Far | John Anderson Truman[5] | ||
Mor | Martha Ellen Young Truman[5] | ||
Barn | Margaret Truman Daniel[5][10] | ||
Parti | Det demokratiske parti[4][7] | ||
Nasjonalitet | USA[5][11] | ||
Gravlagt | Harry S. Truman bibliotek og museum (sammen med: Bess Truman)[4][6][5] | ||
Medlem av | American Legion frimureri Veterans of Foreign Wars | ||
Utmerkelser | Kongressens gullmedalje Armed Forces Reserve Medal World War II Victory Medal | ||
USAs 33. president | |||
12. april 1945–20. januar 1953 | |||
Visepresident | Alben W. Barkley | ||
Forgjenger | Franklin D. Roosevelt | ||
Etterfølger | Dwight D. Eisenhower | ||
USAs 34. visepresident | |||
20. januar 1945–12. april 1945 | |||
President | Franklin D. Roosevelt | ||
Forgjenger | Henry A. Wallace | ||
Etterfølger | Alben W. Barkley | ||
Senator | |||
3. januar 1935–17. januar 1945 | |||
Valgkrets | Missouri | ||
Forgjenger | Roscoe C. Patterson | ||
Etterfølger | Frank P. Briggs | ||
Signatur | |||
Han kom fra byen Independence i Jackson County i Missouri. Under den første verdenskrig kjempet Truman på vestfronten i Frankrike. Truman gikk ett semester på handelsskole og drev egen gård og butikk før han gikk inn i politikken i moden alder. I 1934 ble han valgt til senator. Under den andre verdenskrig fikk han nasjonal berømmelse for sin innsats for å bekjempe sløsing, svindel og korrupsjon blant leverandørene til militæret.
Da Truman overtok som president, var verden fortsatt i krig. Først da ble han orientert om Manhattan-prosjektet, som fremstilte de første atombombene. Han beordret atombombingen av Hiroshima og Nagasaki for å tvinge aksemakten Japan til å kapitulere og forkorte krigen. Etter krigen bidrog han til å opprette FN og NATO og til å gjenreise Vest-Europa med Marshallplanen. I begynnelsen av den kalde krigen satte han i verk en oppdemmingspolitikk overfor Sovjetunionen og Kina, det som ble kjent som Truman-doktrinen. Under Berlinblokaden sørget Truman for å etablere en luftbro. Han fikk FNs støtte til å intervenere i Koreakrigen.
Innenrikspolitisk møtte Truman ofte motstand fra flertallet i Kongressen. Likevel lyktes han i å omstille økonomien til fredstiden og dempe varemangel og streiker. Truman beordret raseadskillelsen i militæret avskaffet. I 1948 var Det demokratiske parti svært splittet, og det kom overraskende at Truman ble gjenvalgt. Truman gikk til valg på Fair Deal-programmet, men fikk få gjennomslag i Kongressen. At enkelte medlemmer av regjeringen og presidentens stab ble etterforsket for korrupsjon, svekket tilliten til Truman. Den tidligere svært så populære Truman stod lavt i kurs hos velgerne idet han forlot Det hvite hus i 1953.[12] I ettertid vurderer historikerne Trumans innsats som president relativt høyt.[13][14]