Hardangerbana
jernbane fra Voss til Eide / From Wikipedia, the free encyclopedia
Hardangerbana eller Hardangerbanen, opprinnelig Granvinbanen,[1] var en 27,5 km lang, elektrifisert jernbane som gikk mellom Voss stasjon og Eide (Granvin stasjon) ved Granvinfjorden i Hardanger. Banen var koblet på Bergensbanen på Vossevangen.
Hardangerbana | |||
---|---|---|---|
Info | |||
Land | Norge | ||
Type | Sidebane | ||
Status | Nedlagt, delvis fjernet | ||
Utgangsstasjon | Voss | ||
Endestasjon | Granvin | ||
Drift | |||
Åpnet | 30. mars 1935 | ||
Nedlagt | 1989 | ||
Eier | Norges Statsbaner | ||
Operatør(er) | Norges Statsbaner | ||
Materielltyper | Type 64, El 9 | ||
Teknisk | |||
Kjørestrøm | 15 kV AC, 16 ⅔ Hz | ||
Sporvidde | 1 435 mm (normalspor) | ||
Lengde | 27,5 km | ||
Minste kurveradius | 180 meter | ||
Største stigning | 45 ‰ | ||
Byggearbeidet startet i 1921 under betegnelsen Voss–Eidebanen, men banen ble ikke åpnet før 1. april 1935, da som Granvinbanen. I februar 1936 ble navnet endret til Hardangerbanen. Banen var eid av Norges Statsbaner (NSB), som også drev passasjertrafikken med tre tog av type 64. De ble brukt frem til 1985, da passasjertrafikken ble nedlagt.
Banen bestod av seks stasjoner, 14 holdeplasser og fire tunneler, og var blant Norges bratteste jernbaner. Hardangerbana var NSBs første bane som ble åpnet elektrifisert, og minste kurveradius var 180 meter, største stigning 45 promille, og skinnevekten 25 kg pr meter, senere økt til 30 kg per meter.
All trafikk opphørte i 1988, og 21 km av banen ble revet i 1991. 3 km bane fra Voss til Palmafoss ble beholdt og eies av Bane NOR. Store deler av traséen er i dag i bruk som gang- og sykkelvei. I 2016 ble det etablert en beredskapsterminal for Bergensbanens godstrafikk på Palmafoss, og det ble bygget et nytt spor inn til Voss.