Harald Herlofson
norsk roer / From Wikipedia, the free encyclopedia
Harald Herlofson (født 18. februar 1887, død 17. november 1957) var en norsk roer.
Harald Herlofson | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 18. feb. 1887[1]![]() Arendal | ||
Død | 17. nov. 1957[1]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Roer, ingeniør ![]() | ||
Søsken | Charles Herlofson | ||
Nasjonalitet | Norge[2] | ||
Sport | Roing | ||
Han representerte Norge under Sommer-OL 1912, der han ble slått ut i de innledende rundene.
Han var sønn av den finske dispasjør Konstantin Herlofson (1858–1922) og Marie Sofie Svenningsen (1861–1903) fra Arendal. Han var bror til dispasjør og fotballspiller Charles Herlofson (1891–1967).
Harald gjorde unna Kristiania tekniske skole i 1909,[3] og gikk etter noen år ved Christiania Cementstøperi, videre på Technische Universität Dresden 1914 og 1915. Så jobbet han i Leipzigs sementindustrier før han i 1917 fikk jobb hos Hafslund, dernest hos Magnus Konow og Sigurd Lundes konsulentbyrå fra 1922 til 1926, da han innledet seks år i USA. Fra 1934 hadde han egen praksis i Oslo.[4]
Han døde ugift i 1957.[5]