Harald Harefot
konge av England / From Wikipedia, the free encyclopedia
Harald Harefot (født ca. 1015, død 17. mars 1040) var konge av England fra 1035 til 1040. Harald var sønn utenfor ekteskap av Knut den mektige og dennes frille Ælfgifu Ælfhelmsdatter av Northampton. Som illegitim var ikke Harald, men halvbroren Hardeknut den rettmessige arvingen til både Englands og Danmarks troner, men Harald utnyttet brorens fravær til å la seg utrope til konge av England i 1035, men døde kun 5 år senere. Hans tilnavn «Harefot», først nedtegnet som «Harefoh» eller «Harefah» på 1100-tallet i historien til klosteret Ely Abbey, og i henhold til senmiddelalderske kronikøren hadde det betydningen at han var rask på foten, flink til å løpe.[3] Tilnavnet er sannsynlig samtidig.
Harald Harefot Konge av England | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1015 England | ||
Død | 17. mars 1040 Oxford | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete | |||
Ektefelle | Ælfgifu | ||
Far | Knut II av Danmark[1][2] | ||
Mor | Ælfgifu Ælfhelmsdatter av Northampton[1][2] | ||
Søsken | Gunhild av Danmark Svein Knutsson Hardeknut | ||
Barn | Elfwine (illegitim) | ||
Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Gravlagt | St. Clement Danes | ||
Regjeringstid | England: 12. november 1035 - 17. mars 1040 | ||
Som sønn av kong Knut av England og Danmark, og overherredømme av Norge, ble Harald valgt som regent av England ved sin fars død i 1035. Han styrte innledningsvis England på vegne av sin fraværende bror Hardeknut, som nødt å bli værende i Danmark grunnet et opprør i Norge som hadde forvist deres bror Svein. Selv om Harald ønsket å bli kronet konge siden 1035, nektet erkebiskop Æthelnoth av Canterbury å gjøre det. Det var ikke før i 1037 at Harald, støttet av jarl Leofric og mange andre stormenn, ble offisielt utropt som konge. Det samme året kom Haralds stebror Alfred tilbake til England med en liten styrke. Alfred ble tatt til fange av jarl Godwin av Wessex som avleverte ham til en eskorte av menn lojale til Harald. På veien til Ely ble han blindet og døde deretter av sine sår.
Harald døde i 1040 etter å styrt i underkant av fem år. Hans bror Hardeknut kom snart tilbake og overtok England uten et sverdslag. Harald ble opprinnelig gravlagt i Westminster, men Hardeknut fikk liket gravd opp og lempet i elven Themsen.