Harald Godwinson
From Wikipedia, the free encyclopedia
Harald Godwinson eller Harald II (angelsaksisk: Harold Godƿinson; latin: Haroldus; født ca. 1022, død 14. oktober 1066) var den siste angelsaksiske konge av England.[3] Harald styrte fra 6. januar 1066 ved Edvard Bekjennerens død dagen før,[4][5] og til sin død ved slaget ved Hastings den 14. oktober samme år i kamp mot en normannisk invasjon ledet av Vilhelm Bastarden (etter seieren kjent som Vilhelm Erobreren). Haralds død markerte slutten på det angelsaksiske styret over England.
Harald Godwinson Konge av angelsaksiske England | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | ca. 1022 Wessex | ||
Død | 14. oktober 1066 Hastings | ||
Beskjeftigelse | Monark ![]() | ||
Embete | |||
Ektefelle | Edith Svanenakke Ældgyth av Mercia | ||
Far | Godwin av Wessex[1][2] | ||
Mor | Gyda Torkelsdatter[1] | ||
Søsken | 6 oppføringer
| ||
Barn | Godwin Edmund Magnus Gunnhild Gyda Harald Ulf | ||
Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Gravlagt | Waltham Abbey i Essex | ||
Annet navn | Harald Godwinson, Bayeuxteppet | ||
Regjeringstid | 5. januar – 14. oktober 1066 | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Harald var en mektig jarl og et medlem av den framstående og mektige angelsaksiske familien som kom til makten under Knut den mektige. Da den barnløse Edvard Bekjenneren døde i januar 1066 valgte det angelsaksiske rådet, Witenagemot, Harald til å overta tronen. Han ble kronet i Westminster Abbey. I slutten av september måtte han marsjere nordover for å slå tilbake en norsk invasjon av England ved Harald Hardråde, som ble drept i slaget ved Stamford bro sammen med Harald Godwinsons bror Tostig som kjempet på norsk side. Deretter måtte han raskt marsjere sørover med hæren for å møte Vilhelm, hertug av Normandie ved Hastings rundt to uker senere. Sammen med tre av sine brødre ble Harald Godwinson drept i slaget ved Hastings, og den normanniske erobringen av England var et faktum.