Hans Leierdahl Nansen
norsk embedsmann / From Wikipedia, the free encyclopedia
Hans Leierdahl Nansen (født 17. september 1764, død 15. mai 1821) var sorenskriver og stortingsmann. Nansen var født i Kyrkjebø i Sogn og Fjordane, men tilbrakte det meste av oppveksten i Danmark. Etter endt utdannelse flyttet han tilbake til fødelandet i 1809 da han overtok sorenskriverstillingen i Gauldal.
Hans Leierdahl Nansen | |||
---|---|---|---|
Født | 17. sep. 1764[1][2] Kyrkjebø | ||
Død | 15. mai 1821[1][2] (56 år) Christiania | ||
Beskjeftigelse | Politiker, sorenskriver | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Vendelia Christiane Louise Moller (1810–ukjent)[3] | ||
Far | Ancher Antoni Nansen[4] | ||
Barn | Baldur Fridtjof Nansen[4] | ||
Nasjonalitet | Norge |
Han var representant til det første overordentlige Storting i 1814 hvor han representerte Stavanger amt. Nansen var også valgt inn på Stortinget i 1815–1817 og 1821–1823, begge ganger fra Stavanger amt. I 1815-16 var Hans Nansen en sentral aktør i den nasjonalsinnede opposisjonen som fremdeles markerte en viss motstand mot unionen med Sverige. Blant annet var Nansen en sterkt motstander av at kongen i Stockholm utdelte svenske medaljer til nordmenn. Han ønsket en egen norsk ordensmedalje.
Nansen var farfar til Fridtjof Nansen.