From Wikipedia, the free encyclopedia
Han Suyin (kinesisk: 韩素音, pinyin: Hán Sùyīn, født 12. september 1917 i Xinyang i provinsen Henan i Kina, død 2. november 2012 i Lausanne i Sveits[7]) var en legeutdannet engelskspråklig forfatterinne mest kjent for romaner som utspiller seg i Øst-Asia og for sine selvbiografiske verker. Han Suyin er et kunstnernavn; hennes kinesiske fødenavn var Zhōu Guānghú 周光湖, og hennes vestlige navn Rosalie Elisabeth Kuanghu Chow. I Vesten var hun også kjent som Elizabeth Comber, ettersom hennes annen ektemanns etternavn var Comber.
Han Suyin | |||
---|---|---|---|
Født | 12. sep. 1917[1][2][3] Xinyang | ||
Død | 2. nov. 2012[4][1][2][3] (95 år) Lausanne | ||
Beskjeftigelse | Jordmor, skribent, sakprosaforfatter, romanforfatter, selvbiograf, lege, forfatter, sinolog | ||
Utdannet ved | Pekinguniversitetet[5] Yenchinguniversitetet | ||
Ektefelle | Leon Comber (1952–1958) | ||
Nasjonalitet | Storbritannia Kina Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
Gravlagt | Bois-de-Vaux Cemetery | ||
Utmerkelser | Anisfield-Wolf Book Award (1953) Honorary doctor of the Nanjing Normal University (1996)[6] |
Han Suyin ble født som Zhou Guanghu; faren var en belgiskutdannet ingeniør tilhørende den hakkakinesiske folkegruppe, og moren stammet fra det belgiske Flandern. Hun begynte på medisinstudiet og studerte ved det protestantiske Yenchinguniversitetet i Beijing og i Brussel. Under annen sino-japanske krig fikk hun et avbrudd i studiene, og arbeidet da som jordmor ved et protestantisk amerikansk sykehus i Chengdu i provinsen Sichuan.
I 1938 giftet hun seg med Kuomintanggeneralen Tang Paohuang, som ble drept i 1947 på Mandsjuriafronten under den kinesiske borgerkrig. Fra 1944 til 1948 fullførte hun sin legeutdannelse i London. Under Koreakrigen var hun lege i Hongkong. Der skrev hun i 1952 sitt mest kjente litterære verk, «A Many-Splendoured Thing», som også ble filmatisert (1955). Hun skrev ikke bare romaner, men også sakbøker. Hennes biografier om Mao Zedong og Zhou Enlai var svært rosende, noe som førte til en del kritikk mot henne. Det samme gjorde hennes positive bedømmelse av kulturrevolusjonen i Mao-biografien Wind in the Tower (1976).[8] Året etter omtalte hun i Lhasa, The Open City: A Journey to Tibet kinesernes tiltak i Tibet som en frigjøring av tibetanerne fra livegenskap. Etter at hun fikk mer overblikk og mer avstand til særlig Mao og kulturrevolusjonen snudde hun om og ble mer kritisk.[9]
Senere i livet arbeidet hun ved tuberkuloseklinikk i Johor Bahru i sultanatet Johor i Britisk Malaya, i dag Malaysia.
Etter å ha skilt seg fra sin annen ektemann, Leonard Comber, giftet hun seg med den indiske oberst Vincent Valantine Ruthnaswamy (død 3. januar 2003 i Bangalore i India). Fra 2008 bodde hun i Lausanne i Sveits.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.