HCoV-OC43
From Wikipedia, the free encyclopedia
Humant koronavirus OC43 (HCoV-OC43)[1] tilhører arten Betacoronavirus 1 i slekten Betacoronavirus; det kan infisere mennesker og kveg.[2][3]
Det infiserende koronaviruset er et innkapslet, enkeltstrenget (single-stranded) RNA-virus med positiv sense, som kommer inn i vertscellen ved å binde til reseptoren 'N-acetyl-9-O-acetylneuraminsyre'.[4]
OC43 er et av syv kjente koronavirus (2021) som kan infisere mennesker: HCoV-229E, HCoV-NL63, HCoV-HKU1, MERS-CoV, det opprinnelige SARS-CoV (eller SARS-CoV-1) og SARS-CoV-2.
Sammen med HCoV-229E og HCoV-NL63 (medlemmer av Alphacoronavirus-slekten) og Betacoronavirus HCoV-HKU1 er det ett av de virus som er ansvarlige for forkjølelse.[5][6] Viruset har − likesom andre koronavirus fra slekten Betacoronavirus, subgenus Embecovirus − ytterligere et kortere peplomer eller spike-protein[7] Hemagglutinin esterase (HE).[2][8]
Analyse av det molekylære ur mellom menneskets OC43-virus og kyrenes koronavirus (BCoV) viser et påfallende årstallssammenfall for virusenes seneste felles stamfar og 1889-1890-pandemien.[9] Den pandemien har ellers vært forklart som en influensapandemi.