ungarsk diplomat og politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Gyula Gömbös de Jákfa (født 26. desember 1886 i Murga i Komitat Tolna i Ungarn, død 6. oktober 1936 i München) var en ungarsk general, ledende høyreradikal politiker i Horthy-tiden og statsminister 1932–1936. I hans regjeringstid tilnærmet landet seg det fascistiske Italia, det austrofascistiske Østerrike og det nasjonalsosialistiske Tyskland.
| Gyula Gömbös | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. des. 1886[1][2][3][4] Murga | ||
| Død | 6. okt. 1936[1][2][3][4] (49 år) München[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, offiser | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Egységes Párt National Smallholders' and Agrarian Laborers' Party Hungarian National Independence Party Unity Party Party of National Unity | ||
| Nasjonalitet | Ungarn | ||
| Gravlagt | Kerepesi-gravlunden | ||
| Medlem av | Hungarian National Defence Association Etelközi Szövetség | ||
| Utmerkelser | Den hvite ørns orden (1934) Dunakeszi díszpolgára (1931) Æresborger av Szentes (1933)[6] Honorary citizen of Szeged (–2014) (avslutningsårsak: tilbaketrukket pris)[7] | ||
Gömbös kom fra en familie med tysk bakgrunn, fra en landsby av dels tysktalende og dels ungarsktalende innbyggere. Familien tilhørte den ungarske lutherske kirke.[8]
Gömbös ble yrkesoffiser i hæren. Han ble tidlig bemerket for sine nasjonalistiske, anti-habsburgske holdninger.[trenger referanse] Han var kaptein første verdenskrig. I 1918 var han medgrunnlegger og leder for den antisemittisk-nasjonalistiske organisasjon «Oppvåknende Ungarn» og støttet i 1919 admiral Miklós Horthy i den militære motstand mot den ungarske kommunistiske rådsrepublikk.
I den reaksjonære motregjeringen som organiserte seg i 1919 i Szeged, var Gömbös statssekretær i det av Horthy ledede krigsministeriet. På denne tiden opprettet han to antisemittiske hemmelige forbund, for henholdsvis sivilister og for militære.
I 1920 ble Gömbös representant for småbøndenes parti (Országos Kisgazdapárt, OKGFP) i det ungarske parlament. I 1923 trådte han ut av det konservative regjeringspartiet og grunnla det høyreekstreme Partiet for ungarsk nasjonal uavhengighet (også kalt rasevernpartiet).
I den konservative statsminister István Bethlens kabinett ble Gömbös krigsminister den 10. oktober 1929.
Etter stadig økende påtrykk fra høyreekstremt hold[trenger referanse] ble han den 1. oktober 1932 utnevnt av riksforvalter Horthy til statsminister. Han holdt samtidig fast på sin tidligere ministerpost.
Gömbös avsverget offentlig sin tidligere antisemittisme da han tiltrådte statsministerembedet.[trenger referanse] Det jødiske lederskap under Stem og Szanto støttet utnevnelsen av Gömbös og hans politikk, etter å ha mottatt Gömbös' løfter om ikke å innføre noen antijødiske lover og ikke føre en politikk som kunne skade jødene økonomisk.[trenger referanse] Gömbös holdt sitt løfte og iverksatte ingen antijødiske lover.
Som statsminister bedrev han en autoritær innenrikspolitikk, innsatte offiserer i mange statlige embeder og forsøkte å omdanne Ungarn til en totalitær stat etter fascistiske forbilder.[trenger referanse] Utenrikspolitisk fremmet han landets samarbeid med Benito Mussolinis Italia og Engelbert Dollfuß' Østerrike (Romaprotokollene 1934). Dessuten fikk han etterhvert inn for samarbeid med Nazi-Tyskland.
Ved å innføre verneplikt klarte han å gjøre hæren vesentlig større. Hans autoritære politikk brakte ham til slutt på kollisjonskurs med moderate konservative.[trenger referanse] Småbøndenes parti gikk over til opposisjonen.[trenger referanse]
Gömbös døde i embedet i München, av kreft.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
