Gyali
From Wikipedia, the free encyclopedia
Gyali (gresk: Γυαλί, «glass»; også stavet Yiali eller Jyalí) er en vulkansk gresk øy i øygruppen Dodekanesene i Egeerhavet, lokalisert halvveis mellom sørkysten av Kos (Kardamaina) og Nisyros. Øya består av lavadomer av rhyolittisk obsidian og pimpstein.[1] Øya har to særskilte sedimenter hvor den nordøstlige delen er bortimot helt og holdent gjort av obsidian og den nordøstlige delen av pimpstein. Disse er knyttet sammen en smal landtange og strand som er konstruert av moderne sedimenter av sandrev.
| Gyali | |||
|---|---|---|---|
| Γυαλί | |||
 Gyali sett fra fly | |||
| Geografi | |||
| Øygruppe / del av | Dodekanesene | ||
| Areal | 4,558 km² | ||
| Lengde | 5,1 kilometer | ||
| Bredde | 0,25 kilometer | ||
| Høyeste punkt | – (180 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Hellas | ||
| Periferi | Sørlige egeiske øyer | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | Ubebodd | ||
| Posisjon | |||
 Gyali 36°39′43″N 27°06′54″Ø | |||
Øya er 6 km lang og mellom 4 km og 500 meter bred, og har blant annet en 180 meter lang grotte. Folketellingen av 2001 oppga 10 beboere, men de siste årene har den ikke vært bosatt. Administrativt er den en del av kommunen Nisyros.
Øya er av vulkansk opprinnelse og ble dannet allerede i slutten av neolittisk tid (steinalderen) og den siste vulkanske aktiviteten var rundt 1460 f.Kr.[2] Det har vært utnyttelse ved gruvedrift av pimpstein som gjort betydelig inngrep i naturen.
Øya har lite vegetasjon og den er dominert av varme og tørke, men sammenlignet med andre små øyer er den langt mer mangfoldig. Det er fire hovedtyper av vegetasjon: skog av tyrkisk furu (Pinus brutia), kratt og frygana og plantesamfunn av planter som tåler mye sand eller salt.
Forfalne terrasseformasjoner indikerer at det har vært drevet jordbruk. Som økologisk kompensasjon for de betydelige inngrep i naturen og landskapet har det vært drevet beplantning. Det har blitt dokumentert 241 ulike arter av bregner og frøplanter. Den opprinnelige vegetasjonen tilhørte den termomediterrane sonen med eviggrønne trær som vill oliven (Olea europaea var. sylvestris) og johannesbrødtre (Ceratonia siliqua). Det finnes en populasjon av slangeøyefirfisler (Ophisops elegans).[3]
Øya synes bosatt allerede i gresk steinalder. I den sørvestlige delen av øya er det funnet et gravsted av rektangulære graver hogd i fjellet og rester av bygninger. Flere steder er det funnet neolittisk keramikk. Samfunnet synes å ha levd av hovedsakelig husdyr, landbruk og fiske, men en del eksport av obsidian har nok eksistert, selv om denne ikke kunne konkurrere i kvalitet med obsidian fra øya Milos i Kykladene. Det er funnet obsidian fra både Milos og Gyali på øya Pergousa som ligger rundt 8,5 km sørvest.
Det er også funnet levninger fra hellenistisk tid, blant annet mange fragmenter av keramikk i den nordøstlige delen. En grav i samme område er datert til tidlig kristen tid. Skriftlige kilder om den senere bosetningen eksisterer ikke. Sannsynligvis ble den forlatt grunnet piratangrep. Noen steinhus ble antagelig benyttet sesongmessig. Øybeboerne drev med korn, belgfrukter og druer.
Etter at Italia okkuperte Dodekanesene fra 1912 ble det satt i gang gruvedrift for pimpstein og det ble bygget et lasteanlegg for skip. Jordbruksaktiviteten varte fram til den andre verdenskrig. Senere bodde noen gruvearbeidere med sine familier på øya.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
