Johann Gutenberg
tysk håndverker og oppfinner av bok-trykkerkunsten From Wikipedia, the free encyclopedia
tysk håndverker og oppfinner av bok-trykkerkunsten From Wikipedia, the free encyclopedia
Johann Gutenberg (ca. 1400–1468) var en tysk gullsmed og metallurg som regnes som oppfinneren av boktrykkerkunsten, det vil si masseframstilling av bøker trykt med løse (enkeltvise) bokstavtyper.
| Johann Gutenberg Johann Gensfleisch zum Gutenberg | |||
|---|---|---|---|
 Johann Gensfleisch (kopperstikk fra 1586) | |||
| Født | Johannes Gensfleisch zur Laden zum Gutenberg ca. 1400  Mainz, Tyskland | ||
| Død | 3. februar 1468 Mainz (Det tysk-romerske rike, Mainz bispedømme) | ||
| Beskjeftigelse | Gullsmed, metallurg og boktrykker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Erfurt (1418–) | ||
| Far | Friele Gensfleisch zur Laden[1] | ||
| Mor | Else Wirich[1] | ||
| Søsken | Friele Gensfleisch Else Vitztum[1] | ||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
| Gravlagt | Mainz | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
I Kina ble det trykt blokkbøker allerede på 500-tallet og brukt løse typer fra 1000-tallet. Kineserne var også de første til å lage papir. I Europa ble det lagd noen få bøker med blokksats først fra 1430-årene. Gutenberg videreutviklet imidlertid teknikkene, han forbedret trykkpressen og fant fram til bedre trykkfarger og blylegeringer for støping av typer. I 1450-årene etablerte han en trykkemetode for bøker som ble enerådende fram til slutten av 1800-tallet og i bruk til 1950-årene.
Muligheten for å masseprodusere bøker dannet grunnlaget for det moderne informasjonssamfunnet.
Johannes Gensfleisch (Gutenberg) ble født i en patrisierfamilie. Hans far het Friele Gensfleisch zur Laden og var trolig tekstilhandler. Moren het Else Wyrich og var Frieles annen kone. Johann var deres tredje barn. Da det ikke er mulig å fastlegge hans nøyaktige fødselstidspunkt fastsatte Det internasjonale Gutenbergselskap i Mainz i slutten av 1800-tallet hans fødselsår til 1400 og kunne dermed feire hans 500 års fødselsdag i år 1900.
Johann Gensfleisch var opprinnelig kjent som zur Laden etter sin far, men endret etternavnssuffiks i 1420-årene til zum Gutenberg etter familiens nye bosted.
Ut fra hans gode kunnskaper i latin har man alltid antatt at han fikk en god utdannelse ved en klosterskole. Familien hadde tette forbindelser til kirken Stift St. Viktor vor Mainz, og Gutenberg trådte senere inn i St. Viktor-brorskabet. Med viten om hans senere gjøremål kan man anta at Gutenberg studerte på universitetet. På Universitetet i Erfurt finnes i matrikkelboken en opptegnelse om en Johannes de Alta Villa som ble immatrikulert i sommersemesteret 1418. Dette kunne være Johann Gutenberg, men det kan ikke sies med sikkerhet.
Et første dokument som nevner Gutenberg ved navn, stammer fra 1420. Notatet forteller om arvestridigheter mellom Gutenberg-søsknene og en halvsøster etter Friele Gensfleisch' død. Utgangen på striden vites ikke, men kilden påviser at Gutenberg på det tidspunkt var myndig (eldre enn 14 år), ettersom han ikke er representert av en formynder. Hvor han oppholdt seg i 1420, og hva han gjorde på det tidspunkt, er ikke kjent. Gjennom andre kilder ved man at han ikke befant seg i Mainz i 1429.
Fra 1434 til 1444 oppholdt Gutenberg seg i Strasbourg, hvor han hadde familie på sin mors side. Det er gjennom rettsaktene fra den såkalte Dritzehn-prosess mulig å utlede noe om Gutenbergs forretnings- og håndverksmessige virke. I 1437 tok han Andreas Dritzehn i lære for å lære ham polering av edelsteiner. Samtidig etablerte han et finansieringsselskap med flere partnere for å forhåndsbetale en ny teknisk metode. Han hadde en avtale med fogd Hans Riffe von Lichtenau om produksjon av pilegrimssouvenirer. Sammen med Andreas Dritzehn skulle han fremstille pilegrimsspeil av en bly-tinn-legering til Aachen-pilegrimsferden i 1439.
På grunn av en pestepidemi fant pilegrimsferden imidlertid først sted i 1440. Andreas Dritzehn døde i 1439 før produksjonen var ferdig, og hans brødre forsøkte å saksøke firmaet for å få en del av den investerte kapital tilbake. Av rettsdokumentene fremgår det at et nytt prosjekt var under forberedelse med fremstilling av aventur og kunst. Med datidens språkbruk betyr kunst «håndverksmessig kunnskap». Johann Gutenberg, Hans Riffe, Andreas Dritzehn og Andreas Heilmann hadde laget en supplerende kontrakt om dette. I protokollen for vitneutsagn finnes blant annet utsagn om innkjøp av bly og bygging av en presse. Dette kan være de første skritt til Gutenbergs senere produktutvikling. Fra 1441 til 1444 opptrer Gutenberg flere ganger på Strasbourgs skattelister. Deretter er hans oppholdssted ukjent.
Gjennom kilder vet man at Gutenberg oppholdt seg i Mainz fra 1448. Han inngikk en kredittavtale på 150 gylden med sin fetter Arnold Gelthus. Formodentlig investerte Gutenberg de lånte pengene i et trykkeverksted i Humbrechthof, som lå i Mainz' gamle bydel. Han søkte kontakt med flere utlånere, for eksempel mainzerkjøpmannen Johannes Fust. Han gav Gutenberg en rentefri kreditt på 800 gylden i 1449 og fikk til gjengjeld pant i de anskaffede apparatene.
Omkring 1450 var Gutenbergs eksperimenter kommet så langt at han begynte med sats og trykk av enkeltbladtrykk og bøker. De tidligste trykk som kan henføres til Gutenberg, kan oppdeles i to grupper. Til den første gruppe teller småtrykk som ordbøker, små grammatikkbøker, avlatsbrev og kalendere. Til den annen gruppe hører latinske bibler.
Han utviklet en metode for å støpe løse typer, og sette tekst med disse. Gutenberg støpte typene i en blylegering han selv utviklet (rent bly er for mykt), trykte med oljebasert trykkfarge, og fant opp en egen presse til denne prosessen. Blylegeringen består av bly, tinn og antimon, og kalles for grafisk bly. Den første masseproduserte boken som ble trykket i Gutenbergs trykkeri, var Bibelen på latin (ca. 1455) – kjent under navn som Biblia Latina, «Gutenberg-bibelen» og «42-linjersbibelen».
Borgeren Johan Meijdenbach, gullsmeden Johann Fust (død 1466) og gravøren Peter Schöffer var noen viktige medarbeidere. Man kjenner til et titall bøker som Gutenberg lot lage sammen dem, blant annet en ABC-bok, en ordbok, og et par bibler.
Selv tapte Johann rettighetene til en misfornøyd kreditor, men grunnprinsippene i Gutenberg-prosessen forble normen helt til digital setting overtok i siste del av 1900-tallet.
