svensk fysiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Gustaf Adolf Ising (født 19. februar 1883 i Finja, død 5. februar 1960 i Danderyd[5]) var en svensk geofysikker. Han var sønn av godseieren Jonas Nilsson og Maria Nilsson, født Jönsson. Gift 1924 med Aina Schoug og far til Anna Berggren.
| Gustaf Ising | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | 19. feb. 1883[1] Finja[2] | ||
| Død | 5. feb. 1960[1] (76 år) Danderyd kommune | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: fysikk) Stockholms universitet (akademisk grad: fil.lic., ph.d., studieretning: fysikk, doktorgradsavhandling: Investigations concerning electrometers) | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien (1935–) Nobelkomiteen for fysikk (1947–1953) | ||
| Arbeidssted | Stockholms universitet (arbeidsområde: geofysikk, verv eller stilling: professor)[3] | ||
| Fagfelt | Fysikk, geofysikk,[4] metrologi[4] | ||
Ising ble filosofie kandidat (bachelor) ved Uppsala universitet 1903, filosofie licentiat ved Stockholms högskola 1910, disputerte samme sted for filosofie doktorsgraden i 1919 med avhandlingen Undersökningar rörande elektrometrar og ble dosent i fysikk der samme år. Han var fungerende professor ved Stockholms högskola 1920-28, laborator der 1928-36 og ble tildelt æresbevisningen professors namn i 1934. Han ble valgt som leder av Vetenskapsakademien 1935 og tilhørte Nobelkomiteen for fysikk 1947-53.
Ising konstruerte følsomme, men robuste instrumenter for geofysiske målinger og malmleting. Han studerte bl. a. magnetiske egenskaper i lagdelte leirer. Mest kjent er han som den første som beskrev prinsippet for den linjære partikkelakseleratoren.[6] Disse notatene skulle senere danne utgangspunkt for verdens første realisering av en lineæraksellerator, utført av Rolf Widerøe på slutten av 1920-tallet. Disse teoriene er videreført i syklotronen, en sirkulær konstruksjon som kombinerer ideene fra lineærakseleratoren og betatron.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
