![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/85/Windkraftanlagen_D%25C3%25A4nemark_gross.jpg/640px-Windkraftanlagen_D%25C3%25A4nemark_gross.jpg&w=640&q=50)
Grønne sertifikater
From Wikipedia, the free encyclopedia
Elsertifikater, også kalt grønne sertifikater, er en norsk-svensk, markedsbasert støtteordning for utbygging av fornybar energi.[1] Hensikten er å bidra til å øke fornybar kraftproduksjon.[2] I Norge trådte ordningen i kraft 1. januar 2012 da Elsertifikatloven begynte å gjelde, og gjelder i dag for produksjonsanlegg som ble godkjent i ordningen[3] og satt i drift innen 31. desember 2021[4]. Utbetalingene fra støtteordningen har planlagt avslutning i 2035.[1] Ordningen blir administrert av Norges vassdrags- og energidirektorat.[5]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/85/Windkraftanlagen_D%C3%A4nemark_gross.jpg/640px-Windkraftanlagen_D%C3%A4nemark_gross.jpg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a3/Raanaasfoss_kraftstasjon2.jpg/640px-Raanaasfoss_kraftstasjon2.jpg)
Ordningen pålegger strømleverandører å kjøpe elsertifikater i tråd med en årlig, prosentvis kvote. Kvoten var på sitt høyeste i 2022 med 20,8 %.[6] Hvert påfølgende år etter dette skal kvoten være lavere enn året før, frem til kvoten er på under 1 % i avslutningsåret 2035.[6] Disse sertifikatene blir utstedt av Norges vassdrags- og energidirektorat som i sin tur gir dem til selskap som har rettskraftige konsesjoner på å bygge fornybar energi. Slik blir det skapt en etterspørsel for fornybar energi i strømmarkedet. De nye kraftverkene får tildelt ett elsertifikat per megawattime elektrisitet de produserer i 15 år.[1]
I EUs fornybardirektiv ble det gitt pålegg om at medlemslandene måtte øke sin andel av fornybar energiproduksjon.[7] Dette gjaldt også Norge gjennom EØS-avtalen. Direktivet åpnet for felles gjennomføring, og Norge valgte å koble seg på Sveriges system, som hadde en ordning med elsertifikater siden 1. mai 2003.