Grotten
Henrik Wergelands hjem, Statens æresbolig / From Wikipedia, the free encyclopedia
Grotten regnes som Norges første sveitserhus, og er reist av dikteren og samfunnsaktivisten Henrik Wergeland som bodde der fra 17. mai 1841 til 15. april 1845. Huset er tegnet av Wergeland selv, i et visst samarbeid med slottsarkitekt Linstow. Det enkle huset ligger vakkert til på en fjellknaus i utkanten av Slottsparken i Oslo med adresse Wergelandsveien 2. Da det kom opp på nyåret 1841, lå det 'på landet', et godt stykke utenfor det som den gang var byen. Byen, nærmere bestemt Christian IVs by, var det området som i dag kalles Kvadraturen.
Grotten | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Sted | Oslo kommune | ||
Etablert | 1841 | ||
Kart | |||
![]() Grotten 59°55′07″N 10°43′52″Ø | |||
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/02/Grotten_%28Oslo%29.jpg/320px-Grotten_%28Oslo%29.jpg)
Bygningen er et laftet og panelt tømmerhus. Tomta var opprinnelig del av den åpne Bymarken. Wergeland kjøpte den i januar 1841 og fikk bygd huset ved hjelp av bygningsfolk som hans far, Nicolai Wergeland, skaffet fra Eidsvoll. Huset var klart til innflytting 17. mai 1841, som ble en festdag for Henrik Wergeland og hans unge hustru, Amalie Sofie. Da et svalepar snart tok bolig under takskjegget på uthuset, diktet Wergeland «Omen accipio» («Jeg tar varsel»). Diktet begynner med ordene «Nu blev mit Hus velsignet / en Svale fløi derind»
Området kaltes Grønnebergløkken, og skrenten som eiendommen nå har navn etter, kaltes Skredderkneika. Her var det blitt tatt ut brostein (diabas eller «grønnstein») til byens gater og til Slottsplassen, og det hadde skapt den dype kløften. I stedet for å fylle den igjen, bygde Wergeland en portal og en terrasse over, slik at det virkelig ble en grotte. Wergeland var en habil tegner, og tegnet selv huset, men skal ha fått noe hjelp av sin venn, slottsarkitekt Linstow. Huset er, sammen med vaktbygningen ved Slottet og Linstows eget hus i Wergelandsveien 15, blant de første eksemplene på «Den nye træstil» som etterhvert fikk navnet sveitserstil. Men Linstows hus ble revet i 1955 for å gi plass til Lektorenes Hus. Sveitserstilen ble senere mer utbrodert enn den var på Wergelands tid, med flerfargede vindusglass og dekorative utskjæringer.
Wergeland brukte grotten under huset som utstillingssted for alle mulig rariteter som han samlet på. Blant annet sto det en globus der, og en figur som skulle forestille en astronom. I dag står det en byste av Wergeland i grotten under huset, som er åpen for publikum 17. mai.