From Wikipedia, the free encyclopedia
Groptufter er en type bosetningsspor fra slutten av eldre steinalder og begynnelsen av yngre steinalder, ca. 5000–3500 f.Kr. De tolkes som rester etter vinteropphold.
På overflaten ser de ut som runde eller svakt ovale, dårlig markerte fordypninger i terrenget, opptil ca. 10 meter i diameter og en til halvannen meter dype, ofte omgitt av en svak voll. Det indre av gropa har vært aktivitetsområde, og med jevne mellomrom er laget av kokstein, bålrester, steinavslag og annet avfall blitt ryddet vekk og lagt utenfor boplassflaten. På den måten har vollen dannet seg. Liknende boplasser er kjent fra Sverige, der de er kjent som «skärvstensvall» eller «boplatsvall», men det er imidlertid ikke ennå avklart om disse kan ha noe direkte å gjøre med de norske groptuftene.
Groptuftene er en forskningsmessig ganske ny foreteelse i Norge. Midt på 1980-tallet sendte en privatperson inn en del flintavslag til Universitetets Oldsaksamling. De var funnet ved Svevollen, et sted på veien mellom Heradsbygd i Elverum, og Rokosjøen i Løten. Ved befaring av stedet ble det besluttet å undersøke funnstedet videre. Utgravningen skjedde i 1988, og man kunne fastslå at det dreide seg om en litt uvanlig steinalderboplass. Samtidig ble det funnet en tilsvarende lokalitet like i nærheten av den første. Denne ble undersøkt av daværende stud.mag.art. Ingrid Fuglestvedt og medstudenter året etter, og hun brukte materialet herfra som basis for sin magistergradsavhandling; Svevollen : et senmesolittisk boplassområde i det østnorske innland.
Senere er det funnet flere av disse boplassene ved Rena og ved sørenden av Femunden. I 2003 ble det funnet en samling av ikke mindre enn 17 groptufter på Sandholmen i Askim kommune, en liten tange ved østbredden av Glomma mellom Solbergfoss og Øyeren.[1]
I forbindelse med utbyggingen av Rena leir ble flere groptufter undersøkt ved arkeologisk utgravning foretatt av Kulturhistorisk museum i 1995 og '96. Materialet fra utgravningene ble i ettertid analysert i tre hovedfagsoppgaver ved Universitetet i Oslo.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.