![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/06/Gnomonische_Projektion.png/640px-Gnomonische_Projektion.png&w=640&q=50)
Gnomonikk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Gnomonikk er læren om virkemåten til solur og danner dermed grunnlaget for deres konstruksjon. Navnet kommer fra gnomon som er den sentrale delen i alle solur. Den skaper en skygge på en nærliggende flate som dermed virker som en urskive når Solen beveger seg over himmelhvelvingen. Retningen til skyggen er bestemt av dens timevinkel slik at den angir tiden på dagen.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/06/Gnomonische_Projektion.png/640px-Gnomonische_Projektion.png)
Lengden av skyggen er avhengig av Solens høyde over horisonten og derfor av årstiden. I løpet av et døgn vil gnomonens spiss (nodus) tegne en kurve på urskiven som vil være litt forskjellig fra dag til dag. Slike kurver som generelt er kjeglesnitt, kalles datolinjer da deres plassering på urskiven prinsipielt kan benyttes til fastsette dato. Hver av disse kurvene er en avbildning av Solens gang langs en sirkel på himmelhvelvingen i løpet av en dag ved en sentralprojeksjon med sentrum i gnomonens spiss. Her kan den betraktes som sentrum i en himmelsk sfære slik at datolinjen kan sies å være en gnomonisk projeksjon av Solens bane. Tilsvarende avbildninger benyttes innen kartografi.
Det første grunnlaget for gnomonikken ble lagt av den greske filosof Anaximander mer enn fem hundre år før vår tidsregning. På den tiden besto solurene vanligvis bare av en loddrett stav eller obelisk som kastet en skygge på bakken. Nøyaktig fastsettelse av tiden ble stadig viktigere i århundrene som fulgte. Det førte til konstruksjon av mer presise solur basert på en stadig videreutvikling av gnomonikken etter som Solens bevegelse ble bedre forstått.